Gitar av /pixabay. CC0 Public Domain

musikalitet

Musikalitet er menneskets kapasitet for å oppfatte, sette pris på, utøve eller skape musikk. Adjektivet musikalsk brukes for å beskrive at man innehar musikalitet.

I dag er de fleste musikkforskere enige om at musikalitet er noe alle mennesker er født med, men at evnen til å bruke denne musikaliteten kan øves opp, og dermed avhenger av miljøet man vokser opp i. Likevel mener mange at de ikke er musikalske. Årsaken til dette kan vi kanskje forklare med en misoppfatning om at musikalitet bare handler om musikalsk begavelse, altså det å kunne utøve musikk på et høyt nivå.

Forskning på musikalitet

Musikalitetsforskning kan grovt sett sies å ha to retninger: den ene ser på kapasitet til musikalsk adferd i sosial og biologisk forstand – som skissert over. Den andre ser på talentutvikling innen det profesjonelle musikklivet. Førstnevnte handler om å stille spørsmål av typen «hvorfor er mennesket musikalsk?» eller «hva bruker vi musikaliteten vår til?». Sistnevnte handler mer om å se på hvordan vi best mulig kan trene opp musikaliteten vår innenfor det profesjonelle musikkfeltet. Dette er ikke to motstridende syn på hva musikalitet er, men to ulike undersøkelsesområder.

Musikalitetstester

I den vestlige verden oppstod interessen for musikalitet som fenomen mot slutten av 1800-tallet, da interessen for geniet – begavelsen – var på et høydepunkt. Det var musikkpsykologien som først og fremst fanget opp dette området, og da innenfor et sterkt naturvitenskapelig paradigme der eksperimentet og positivismen rådet. Begrepet positivisme viser til at man vil bygge på positiv, det vil si sikker kunnskap. For å oppnå dette, må alle data være objektive, kvantifiserbare og utvetydige. Derfor ble det også skapt en rekke tester som skulle kunne måle musikalitet. Én av musikkpsykologene som sto bak slike tester, var svensk-amerikanske Carl Emil Seashore.

Musikalitetstestene målte blant annet oppfatning av tonehøyde, tonestyrke, tonevarighet og hukommelse for små melodisnutter. Hensikten var å finne ut hvem som ville ha nytte av musikkundervisning, og ikke minst: hvem som var de virkelige talentene. På denne tiden var det synspunktet om det medfødte talentet – arven – som sto sterkest.

Etter hvert har innflytelse fra andre forskningsfelt nyansert dette synet. Blant annet står forskningen til antropologen og etnomusikologen John Blacking sentralt. I 1970-årene studerte han en ikke-vestlig musikkultur og fortalte om deres syn på musikalitet som noe alle mennesker har – på lik linje med evnen til språk. Evnen til å musisere var med andre ord ikke et medfødt talent forbeholdt noen få, men en selvsagt del av det å være menneske. Dette brøt voldsomt med musikalitetstestene og «geni-fokuset».

Samtidig benektet ikke Blacking at noen kan ha større talent innen musikkutøving enn andre. Men, sa han, til tross for at noen er dyktigere enn andre, så betyr det likevel at alle kan. I følge Blacking er det de sosiale kreftene som spiller hovedrollen, og dermed spiller det medfødte talentet mindre rolle enn hva kulturen og samfunnet rundt legger opp til.

Andre betydninger

Siden det å musisere ofte er noe som utføres sammen med andre, brukes ordet musikalitet også ofte i forbindelse med det å være lydhør, å samhandle eller å kommunisere på en god måte. «En umusikalsk avgjørelse» har ikke noe med musikk å gjøre, men beskriver at noen har tatt en uklok avgjørelse som overkjører omgivelsene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørkvold, Jon-Roar. (2014). Det musiske menneske (9. utg.). Oslo: Freidig Forlag.
  • Kulset, Nora Bilalovic. (2018). Din musikalske kapital. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Levitin, Daniel. (2006). This Is Your Brain On Music. New York: Penguin.
  • Mithen, Steven. (2005). The Singing Neanderthals. London: Weidenfeld & Nicolson.
  • Powell, John. (2016). Why We Love Music. London: John Murray.
  • Williamson, Victoria. (2014). You Are The Music. London: Icon Books.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg