Lars Hertervig var en norsk maler. I sine naturmalerier tolker han en inderlig og undertiden ekstatisk naturopplevelse som setter ham i en særstilling i norsk landskapskunst.
Han kom i malerlære i Stavanger og ble så hjulpet til å studere videre ved Den kongelige tegneskole i Oslo under Johannes Flintoe, Joachim Frich og Johan F. Eckersberg i 1851–1852 og i Düsseldorf under Hans Gude i 1852–54. Et utbrudd av sykdom avbrøt studiene våren 1854, og verken en sjøreise til Spania eller et opphold på Gaustad sinnssykeasyl (1856–58) brakte bedring.
Under sitt opphold i Skånevik skapte han mektige synteser av vestlandsnatur: Ved smien og Rullestadjuvet (1855–1856, Rogaland Kunstmuseum), dystre dramatiske uværsstemninger uttrykt i en personlig form av stor intensitet, videre Den gamle bro (1856, Rogaland Kunstmuseum) og Sommerlandskap i tordenvær (1856, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). Bilder som Fjordbunn og noen akvareller med lignende motiver er fylt av en drømmeaktig stillhet og fred.
Årene 1859–1865 tilbrakte Hertervig på Borgøya i Tysvær, der han var født, og i de nærmeste par år malte han i Stavanger en rekke bilder i rike akkorder i blått og brunt, eller i lyse, klare toner av en emaljeaktig glans, der han tolker en inderlig og undertiden ekstatisk naturopplevelse som setter ham i en særstilling i norsk landskapskunst. Kjente verker fra denne perioden er Gamle furutrær (1865, Rogaland Kunstmuseum), Skogtjern (1865, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), Stavanger sett fra Våland (1865, Bergen Kunstmuseum), Vårsildfiske (1866, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), Fra Tysvær og Fra Borgøya (begge 1867, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet).
Etter 1867 hadde han ikke penger til å male i olje. Derimot fant hans rike begavelse uttrykk i en rekke merkelige akvareller og tegninger. De fører oss inn i en drømmeverden full av mangetydige symboler, øde skoger, hester og ryttere, bypartier med gjenferdsaktige figurer, hav i storm.
Hertervig døde ensom og glemt på fattighuset i Stavanger; bare forfatteren Alexander Kielland og hans søster maleren Kitty Kielland forsøkte å slå til lyd for ham. Først på Jubileumsutstillingen 1914 ble han trukket frem fra glemselen. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier åtte bilder og en del akvareller og tegninger av ham, og hovedverker finnes ellers i Bergen Kunstmuseum og i Rogaland Kunstmuseum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.