Språkfilosofi er en filosofisk disiplin som studerer språkets struktur og egenart. Den har røtter i antikken, med Platon, og middelalderen, med nominalismen, men blir et sentralt filosofisk anliggende først i nyere tid.

René Descartes var opptatt av språket som en spesifikk menneskelig bevissthetsfunksjon, en problemstilling som blant annet den banebrytende språkteoretikeren Noam Chomsky har ført videre. Gottfried Wilhelm Leibniz tenkte seg muligheten av, i analogi med en matematisk kalkyle, å konstruere et universalspråk som hjelpemiddel for de nye vitenskapene. Tanken ble gjenopptatt av de logiske positivister, men er nå stort sett forlatt. Nyere språkfilosofi kjennetegnes av nær tilknytning til logikk, lingvistikk, semantikk, kommunikasjonsteori og informatikk, foruten til psykologi og sosiologi.

Betegnelsen språkfilosofi har også vært brukt om filosofiske teorier som forbinder filosofiske problemers egenart og oppkomst med språket og språkbruksfenomener. Denne type språkfilosofi kulminerte med den såkalte Oxford-filosofien. Den var inspirert av Ludwig Wittgenstein, som imidlertid nok var mer dyptpløyende enn mange av de retninger han gav opphav til. Det står likevel fast at Wittgensteins uhyre innflytelsesrike synspunkter har intim forbindelse med innsikter i og observasjon av menneskelig språkbruk og språklige funksjoner.

På begynnelsen av 1900-tallet var det en utbredt oppfatning at filosofiske problemer kunne løses eller oppløses ved å analysere språkets struktur (semantikk) og/eller faktisk språkbruk. Typisk for den første gruppen er en formell tilnærmelse, inspirert av blant andre Gottlob FregeBertrand Russell og Rudolf Carnap. Typiske representanter for den andre gruppen er «dagligspråksfilosofer» som John Langshaw Austin og Peter Frederick Strawson. En tredje retning som stammer fra George Edward Moore, legger vekt på begrepsanalyse. De fleste filosofene innen de tre leirene mente at språkfilosofi, slik de bedrev det, er en «førstefilosofi», det vil si den grunnleggende filosofiske disiplin. I dag er et slikt syn mindre dominerende, men det forsvares av blant andre Michael Dummett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.