Etter gammel tro, kjent over hele verden, har menneskene en dobbeltgjenger som iblant viser seg, og da helst som varsel, spesielt om dødsfall. Han eller hun er helt lik vedkommende. Der dobbeltgjengeren opptrer i ham, f.eks. som dyr, kommer andre magiske forestillinger med. Troen på fylgjer eller på vardøger hører til samme forestillingskrets. Grunnlaget er gammel sjeletro, eller troen på at det i mennesket er et eget element som under visse forhold kan opptre på egen hånd. Uttrykket dobbeltgjenger brukes i dagligtale om en person som er påfallende lik en annen. Motivet er behandlet i litteraturen av bl.a. E. T. A. Hoffmann, Edgar Allan Poe, H. C. Andersen og Dostojevskij.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.