advent

Tenning av adventslys
Av /NTB.
Advent regnes som fastetid og markerer ventetida fram til jul. Derfor er den liturgiske fargen for fastetida fiolett eller blå.
Skolegudstjeneste i Leinstrand kirke
Av /NTB.

Artikkelstart

Advent er en periode på omtrent fire uker før julaften, 24. desember. Første søndag i advent inntreffer alltid fire søndager før første juledag. I den lutherske og den romersk-katolske kirke markerer dette starten på det kristne kirkeåret. Advent regnes som fastetid og markerer ventetida fram til jul. Derfor er den liturgiske fargen for fastetida fiolett eller blå.

Faktaboks

Uttale
ˈadvent
Etymologi
av latin adventus Domini, ‘Herrens komme’

Tidfesting

Lengden på adventstida er 22 til 28 dager, avhengig av hvilken dato den første søndagen i advent faller på.

Første søndag i advent kan falle mellom 27. november og 3. desember. Den ortodokse kirkens advent varer i 40 dager. I den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken markeres ikke adventstiden.

Historikk

Det er usikkert når man begynte å markere advent. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461–490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours. Fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. Da var advent slutten på kirkeåret, og noen ganger varte den lenger enn fire søndager. På 1000-tallet ble det bestemt at den skulle være begynnelsen på kirkeåret, og den ble fastsatt til fire søndager.

Adventstiden markeres i den romersk-katolske kirke med bot og faste. Omkring år 480 besluttet kirkelige ledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Fastereglene gjelder fremdeles innenfor den katolske kirke, men ble ikke overholdt i protestantiske områder etter reformasjonen på 1500-tallet. I det gamle norske bondesamfunnet var det imidlertid vanlig med et magert kosthold i ukene før jul.

I enkelte deler av Norge var St. Clements dag, 23. november, kjent som «Klemment Klyp i Fu», og fra nå av og frem til jul kunne barna få reduserte matporsjoner. Årsaken var at de da ville sette større pris på den fete kosten i julen. En rest av denne tradisjon lever også videre i norsk julemat-skikk. Fisk var tradisjonelt fastemat, og det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i adventstiden. I flere områder i landet er også rakfisklag utbredt i advent.

Adventsdekorasjoner

Vi har flere symboler vi markerer adventstiden med. De vanligste er adventsstjernen som vi henger i vinduet, adventskalenderen, adventskransen og den firearmede adventsstaken.
Adventssjerne
Av /Unsplash.
Tradisjonelt tennes et nytt lys, i tillegg til de forrige, hver av de siste fire søndagene frem til jul.
Av /Museene for kystkultur og gjenreisning IKS.
Lisens: CC BY SA 3.0

Vi har flere symboler vi markerer adventstiden med. De vanligste er adventsstjernen som vi henger i vinduet, adventskalenderen, adventskransen og den firearmede adventsstaken. Man tenner vanligvis det første lyset på den første søndagen i advent og andre på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent på den fjerde søndagen. Det er også vanlig å framføre en sang eller et dikt i forbindelse med tenningen.

Dette er skikker som utviklet seg på 1800- og 1900-tallet. I dekorasjonene brukes gjerne «botsfargen» fiolett eller blå som er den liturgiske fargen for advent. Bruken av adventskranser oppsto i Tyskland i 1830-årene etter en idé av Indremisjonens grunnlegger Johann Hinrich Wichern, der de gamle julesymbolene – eviggrønne vekster og lys – danner en ring. Opprinnelig brukte man røde bånd, livets farge, på kransene, men det vanligste i dag er å bruke lilla bånd.

Adventssøndagene gir gjerne den første forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslysene, alt etter hvilken søndag det er. Mange steder holder man ennå gamle tradisjoner i hevd, for eksempel høytlesning av julefortellinger og lignende.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berg, Knut Anders, Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang 1993. Julen i norsk og utenlandsk tradisjon, Gyldendal norsk forlag, Oslo.
  • Hodne, Ørnulf: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner, 2007, Cappelen, Oslo.
  • Holck, Per, Merkedager og gamle skikker, J.W. Cappelens Forlag a.s., Oslo, 1993.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg