advent

Advent, en kristen høytid. Adventstiden markerer ventetiden fram til jul. Første søndag i advent er kirkeårets begynnelse. I den lutherske og den romersk-katolske kirke omfatter advent de fire ukene før jul. Den ortodokse kirkens advent varer i seks uker, men i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken markeres ikke adventstiden. Første søndag i advent er den søndagen som kommer nærmest 30. november og kan falle mellom 27. november og 3. desember.

Det er usikkert når man begynte å markere advent. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461–490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours. Fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. Da var advent slutten på kirkeåret, og noen ganger varte den lenger enn fire søndager. På 1000-tallet ble det bestemt at den skulle være begynnelsen på kirkeåret, og den ble fastsatt til fire søndager.

Adventstiden markeres i den romersk-katolske kirke med bot og faste. Omkring år 480 besluttet kirkelige ledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Fastereglene gjelder fremdeles innenfor den katolske kirke, men ble ikke overholdt i protestantiske områder etter reformasjonen på 1500-tallet. I det gamle norske bondesamfunnet var det imidlertid vanlig med et magert kosthold i ukene før jul. 

I enkelte deler av Norge var St. Clements dag, 23. november, kjent som «Klemment Klyp i Fu» og fra nå av og frem til jul kunne barna få reduserte matporsjoner. Årsaken var at de da ville sette større pris på den fete kosten i julen. En rest av denne tradisjon lever også videre i norsk julemat-skikk. Fisk var tradisjonelt fastemat, og det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i adventstiden.

Vi har flere symboler vi markerer adventstiden med. De vanligste er adventsstjernen som vi henger i vinduet, adventskalenderen, adventskransen og den firearmede adventsstaken. Man tenner vanligvis det første lyset på den første søndagen i advent og andre på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent på den fjerde søndagen. Det er også vanlig å framføre en sang eller et dikt i forbindelse med tenningen.

Dette er skikker som utviklet seg på 1800- og 1900-tallet. I dekorasjonene brukes gjerne «botsfargen» fiolett som er den liturgiske fargen for advent. Bruken av adventskranser oppsto i Tyskland i 1830-årene etter en idé av Indremisjonens grunnlegger Johann Hinrich Wichern, der de gamle julesymbolene – eviggrønne vekster og lys – danner en ring. Opprinnelig brukte man røde bånd, livets farge, på kransene, men det vanligste i dag er å bruke lilla bånd.

Adventssøndagene gir gjerne den første forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslysene, alt etter hvilken søndag det er. Mange steder holder man ennå gamle tradisjoner i hevd, for eksempel høytlesning av julefortellinger og lignende. 

• Berg, Knut Anders, Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang 1993. Julen i norsk og utenlandsk tradisjon, Gyldendal norsk forlag, Oslo.
• Hodne, Ørnulf: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner, 2007, Cappelen, Oslo.
• Holck, Per, Merkedager og gamle skikker, J.W. Cappelens Forlag a.s., Oslo, 1993.