Tsjuktsjerhavet

Tsjuktsjerhavet er et grunt randhav til Polhavet som ligger nord for Beringstredet. Havet er begrenset av Vrangeløya og Øst-Sibir-havet i vest, nordøstre Sibir, Beringstredet, og nordvestre Alaska i sør, Beauforthavet i øst og av den arktiske kontinentalmargin i nord. Havet er oppkalt etter Tsjuktsjerne, et russisk folkeslag som bor langs vestkysten av havet, etter forslag fra den norske oseanografen Harald Ulrik Sverdrup.

Bortsett fra skråningen ned mot Polbassenget i nord er dybden mindre enn 100 m, og havet har gjennomsnittsdybde på kun 77 meter. Havet har overflateareal på rundt 582 000 kvadratkilometer, er 500 kilometer bredt (øst-vest) og 800 kilometer langt (nord-sør). Havet er isdekket mesteparten av året, men er mulig å navigere mellom juli og oktober både østover og vestover fra Beringstredet.

Havet får tilført vannmasser gjennom Beringstredet. Når strømmen ankommer Tsjuktsjerhavet deles den i fire grener, tre av disse går nordøstover i havet, øst for Heraldbanken (Herald Shoal) som ligger ved 170° vestlig breddegrad. Den siste går nordvestover og deles igjen i to grener som går øst og vest for Vrangeløya. Det finnes også en sesongavhengig strøm som bærer isfjell sørover langs kysten til Sibir. De nordgående strømmene er en viktig kilde for relativt varme, ferske og næringsrike vannmasser i polhavet.

Grunnet fordelaktige omgivelser er havet et av de mest produktive marine økosystemene i verden. Det store grunne området med varierende isdekke gir næringsstoffer og optimale habitater for en rekke organismer. Isbjørn, hvalross og ulike arter av sel oppholder seg her hele året, i tillegg migrerer hvaler og ulike sjøfugler til havet om sommeren.

Det har vært store uenigheter om salg og utleie av porsjoner av havet til oljeboring. Få deler av havet ble omsider solgt, men etter fem boringer ble alle prosjekter forkastet grunnet for små mengder olje og gass til kommersiell utvinning.