Antarktis. Parti fra Paradise Bay (Antarctic Peninsula).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Ruten til Robert Scotts Terra Nova-ekspedisjon i grønt og Roald Amundsens ekspedisjon i rødt for å nå Sørpolen.
Av .

Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen 15. desember 1911.

.
Lisens: fri

Sydpolen er jordas sørligste punkt, det vil si den sørlige enden av jordas rotasjonsakse, på 90 grader sørlig bredde.

Faktaboks

også kjent som:
Sørpolen

Sydpolspunktet ligger 2800 meter over havet på innlandsisen sentralt i Antarktis. Selve fjellgrunnen ligger like over havnivå, hvilket betyr at isen er cirka 2800 meter tykk på polpunktet.

Sydpolen har ett av de kaldeste klimaene på jorden. På midtsommeren er middeltemperaturen cirka -25 ºC, mens temperaturen om vinteren holder seg jevnt rundt -65 ºC. Laveste temperatur målt er -83 ºC. Det er lite nedbør på Sydpolen, luftfuktigheten er nær null og området er i så måte å regne som en ørken. Kraftig vind fører likevel til en årlig snøakkumulasjon på omtrent 7 centimeter.

Kappløpet mot Sydpolen

De første faktiske forsøkene på å nå Sydpolen fant sted tidlig på 1900-tallet. Discovery-ekspedisjonen (1901–1904) under ledelse av den britiske marineoffiseren Robert Falcon Scott var den første som aktivt forsøkte å finne en rute fra kysten inn til Sydpolen. Med på denne ekspedisjonen var Ernest Shackleton, som senere kom tilbake til Antarktis som leder for Nimrod-ekspedisjonen (1907–1909), der han og tre andre ekspedisjonsmedlemmer gjorde et nytt forsøk på å nå polpunktet. Shackleton og hans menn ble tvunget til å snu da de var bare 180 kilometer fra målet, på 88 ° 23 ' grader sørlig bredde.

Den første som nådde helt frem til Sydpolen var Roald Amundsen. Han og fire andre medlemmer av Amundsens antarktisekspedisjon nådde sydpolpunktet den 14. desember 1911, fem uker før Robert F. Scott, som på nytt hadde forsøkt seg på å nå Sydpolen etter å ha feilet under Discovery-ekspedisjonen noen år tidligere. Ferden mot Sydpolen ble et kappløp mellom disse to.

Den 20. oktober 1911 forlot Roald Amundsen ekspedisjonsbasen Framheim sammen Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting. De satte kurs for Sydpolen på ski og med hundespann. Etter å ha nådd polpunktet den 14. desember 1911, kom den norske ekspedisjonen tilbake til Framheim den 26. januar 1912, etter å ha tilbakelagt 2600 kilometer på 99 dager.

Scotts ekspedisjon startet fra sin base først den 1. november 1911. Ekspedisjonen, som bestod av til sammen 17 mann, la avgårde med motorsleder, ponnier og hunder. Det siste stykket inn til polpunktet gikk Scott til fots sammen med E. A. Wilson, Edgar Evans, Lawrence Oates og Henry R. Bowers. Disse fem nådde Sydpolen den 17. januar 1912, der de fant Amundsens telt og inne i det et skrin med et brev med følgende hilsen til Scott: «Kjære kaptein Scott. Siden De trolig er den første som besøker dette området etter oss, ber jeg Dem vennligst om å få videresendt dette brevet til Kong Haakon VII. Hvis De kan benytte Dem av noen av de gjenstander som ligger igjen i teltet, så nøl ikke med det. Beste hilsener, og ønske om at De kommer trygt tilbake. Deres hengivne, Roald Amundsen.» Etter en strabasiøs tur tilbake, der de manglet både mat og brensel, og hvor de ble rammet av skjørbuk, forfrysninger og koldbrann, slo Scott og hans følge opp teltet for siste gang den 21. mars 1912. Her døde de alle sammen. De ble funnet og deretter begravd av en unnsetningsekspedisjon våren etter.

Teltet som Amundsen lot stå igjen på Sydpolen er i dag fredet som kulturminne nummer 80 på listen over historiske steder og minnesmerker under Antarktistraktaten.

Amundsens sydpolsbragd hadde stor betydning for nasjonsbyggingen i Norge, som hadde vunnet sin selvstendighet kun få år tidligere ved unionsoppløsningen i 1905. De vitenskapelige resultatene fra både Amundsens og Scotts ekspedisjoner var betydelige. Amundsens teknikk og fremgangsmåte dannet skole for etterfølgende polarforskere.

Etter det store kappløpet mellom Roald Amundsen og Robert F. Scott var det langt mellom Sydpolsekspedisjonene. En milepæl ble nådd den 29. november 1929, da den amerikanske admiralen Richard Byrd, sammen tre andre ekspedisjonsmedlemmer, gjennomførte den første flyvningen over Sydpolen. En annen viktig milepæl ble nådd da den første vellykkede krysningen av Antarktis over Sydpolen ble gjennomført under det internasjonale geofysiske året (1957–1958), under ledelse av den britiske geologen Vivian Fuchs, og med den newzealandske Edmund Hillary som leder av støttegruppen.

Sydpolen i dag

Det var også i forbindelse med det internasjonale geofysiske året at USA i 1956 etablerte en forskningsstasjon på Sydpolen. Stasjonen fikk navnet Amundsen–Scott-basen. Den opprinnelige stasjonen ble erstattet av en ny stasjon i 1975, som i sin tur ble erstattet av enda en ny stasjon i 2003. Amundsen-Scott-basen er en overvintringsstasjon med opptil 50 overvintrende og med en sommerbesetning på opptil 150 personer. På stasjonen gjennomføres det primært atmosfærisk og meteorologisk forskning, men også astronomisk og astrofysisk forskning studier knyttet til glasiologi, geofysikk, seismologi, klimasystem og biologi.

Sydpolen er i dag også et yndet mål for skiekspedisjoner og turistgrupper, og det er per i dag (2020) cirka 300 turister som er innom Sydpolen hver sydsommersesong.

Hele området rundt Sydpolen har siden 2007 vært avsatt som et spesielt forvaltningsområde etter bestemmelser i Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Området har fått en slik status for å legge til rette for god koordinering av aktivitet og samtidig hindre negativ påvirkning på pågående forskningsaktivitet og miljøet.

Magnetiske sydpol, se geomagnetiske poler og jordmagnetisme (se også misvisning).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg