solformørkelse

Under en total solformørkelse peker Månens kjegleformede helskygge mot Jorda og danner en skyggeflekk på jordoverflaten. Sett fra skyggeflekken er formørkelsen total, slik at måneskiva dekker solskiva fullstendig. Skyggen beveger seg østover og beskriver en smal stripe på jordoverflaten, som kalles totalitetssonen. Den har en maksimal bredde på 264 kilometer.

Like før en solformørkelse blir total, vil den tynne solsigden deles opp i en serie lysende punkter (Baily's beads). Det skjer på grunn av fjellene langs måneranden. De ytterste punktene forsvinner, ett blir igjen (diamantringen), og et kort øyeblikk kan man se kromosfæren som en rød bue av større eller mindre lengde. Under den totale fasen, som følger etterpå, er den svarte måneskiven omgitt av en lysende hvit halo som kalles koronaen. Fra solranden stikker ofte røde protuberanser frem.

En total solformørkelse varer maksimalt i 7 minutter og 34 sekunder.

På sidene av totalitetssonen er det striper hvor formørkelsen er partiell. Det vil si at området ligger innenfor halvskyggen, og man ser måneskiven dekke en del av Sola.

Avstanden mellom Jorda og Sola og mellom Jorda og Månen varierer. Noen ganger vil måneskivas utstrekning på himmelen være mindre enn solskivas utstrekning. Da vil ikke solformørkelsen kunne bli total, men vi kan få en ringformet solformørkelse. Da ses den svarte måneskiven omgitt av en lysende ring.

Sett på en annen måte vil ikke helskyggen fra Månen nå helt inn til jordoverflaten. Er Månen så langt fra en av knutene at helskyggen går forbi Jorda og denne bare treffes av halvskyggen, blir formørkelsen partiell.