solformørkelse

Solformørkelse 20. mars 2015, Svalbard.

S. Habbal, M. Druckmüller og P. Aniol. NASA ikke-kommersiell

Solformørkelsen 4. januar 2011 fotografert fra Hinode når Månens skygge kommer inn over solskiven.

Hinode/XRT. Begrenset gjenbruk

Solformørkelse inntreffer når Månen kommer mellom Jorda og Sola og helt eller delvis skygger for Sola. Månebanen danner en vinkel på ca. 5° med ekliptikken, og Solas og Månens diameter er begge ca. ½°. Derfor kan solformørkelse bare skje når nymånen står enten i eller nær banens skjæringspunkter, som kalles knutene.

Under en total solformørkelse peker Månens kjegleformede helskygge mot Jorda, når fram til denne og skjærer overflaten. Sett fra skyggeflekken er formørkelsen total, slik at måneskiven dekker solskiven fullstendig. Skyggen beveger seg østover og beskriver en smal stripe på jordoverflaten, som kalles totalitetssonen. Den har en maksimal bredde på 264 km.

På sidene av totalitetssonen er det striper hvor formørkelsen er partiell. Det vil si at området ligger innenfor halvskyggen, og man ser måneskiven dekke en del av Sola. Hvis helskyggen ikke når helt inn til jordoverflaten (dette avhenger av de relative avstandene mellom Jorda, Månen og Sola), blir solformørkelsen ikke total, men ringformet. Da ses den svarte måneskiven omgitt av en lysende ring. Er Månen så langt fra en av knutene at helskyggen går forbi Jorda og denne bare treffes av halvskyggen, blir formørkelsen partiell.

Like før en solformørkelse blir total, vil den tynne solsigden deles opp i en serie lysende punkter (Baily's beads). Det skjer på grunn av fjellene langs måneranden. De ytterste forsvinner, ett blir igjen (diamantringen), og et kort øyeblikk kan man se kromosfæren som en rød bue av større eller mindre lengde. Under den totale fasen, som følger etterpå, er den svarte måneskiven omgitt av en lysende hvit halo som kalles koronaen. Fra solranden stikker ofte røde protuberanser frem.

En solformørkelse varer maksimalt i 7 minutter og 34 sekunder.

Total solformørkelse har stor astronomisk, geofysisk og geodetisk betydning. Solformørkelser skjer mellom 2 og 5 ganger i året. Hvert århundre inntreffer gjennomsnittlig 237,5 solformørkelser. 83,8 av dem er partielle, 77,3 er ringformede, 10,5 er ringformede-totale og 65,9 er totale.

På 1900-tallet kunne man observere fire totale solformørkelser i Norge: 21. august 1914, 29. juni 1927, 9. juli 1945 og 30. juni 1954. Den neste finner sted 16. oktober i 2126. Svalbard hadde solformørkelse 20. mars 2015.

     
1996 12. okt P
1999 11. august T
2000 31. juli P
2003 31. mai R
2005 3. oktober R
2006 29. mars T
2008 1. august T
2011

4. januar

1. juni

P

P

2015 20. mars T

R = ringformet, P = partiell, T = total.

Sett fra Norge er alle partielle, med unntak av formørkelsen i 2015, som var total på Svalbard. Den totale formørkelsen i 2008 tangerte nordspissen av Svalbard.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. januar 2012 skrev Pål Hansen

Gjør oppmerksom på skrivefeil i denne artikkelen.

27. januar 2012 svarte Ida Jackson

Hei Einar! Så bra du fant skrivefeil for oss!Om du trykker på "foreslå endring", kan du rette det opp selv, så kommer fagansvarlig til å godkjenne endringen din. Alt godtIda JacksonNettansvarlig

30. mai skrev Kaare Aksnes

Antall solformørkelser per år kan variere fra 2 til 5.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.