solformørkelse

Solformørkelse 20. mars 2015, Svalbard.

S. Habbal, M. Druckmüller og P. Aniol. NASA ikke-kommersiell

Solformørkelsen 4. januar 2011 fotografert fra Hinode når Månens skygge kommer inn over solskiven.

Hinode/XRT. Begrenset gjenbruk

Solformørkelse inntreffer når Månen kommer mellom Jorda og Sola og helt eller delvis skygger for Sola. Månebanen danner en vinkel på ca. 5° med ekliptikken, og Solas og Månens diameter er begge ca. ½°. Derfor kan solformørkelse bare skje når nymånen står enten i eller nær banens skjæringspunkter, som kalles knutene.

Under en total solformørkelse peker Månens kjegleformede helskygge mot Jorda, når fram til denne og skjærer overflaten. Sett fra skyggeflekken er formørkelsen total, slik at måneskiven dekker solskiven fullstendig. Skyggen beveger seg østover og beskriver en smal stripe på jordoverflaten, som kalles totalitetssonen. Den har en maksimal bredde på 264 km.

På sidene av totalitetssonen er det striper hvor formørkelsen er partiell. Det vil si at området ligger innenfor halvskyggen, og man ser måneskiven dekke en del av Sola. Hvis helskyggen ikke når helt inn til jordoverflaten (dette avhenger av de relative avstandene mellom Jorda, Månen og Sola), blir solformørkelsen ikke total, men ringformet. Da ses den svarte måneskiven omgitt av en lysende ring. Er Månen så langt fra en av knutene at helskyggen går forbi Jorda og denne bare treffes av halvskyggen, blir formørkelsen partiell.

Like før en solformørkelse blir total, vil den tynne solsigden deles opp i en serie lysende punkter (Baily's beads). Det skjer på grunn av fjellene langs måneranden. De ytterste forsvinner, ett blir igjen (diamantringen), og et kort øyeblikk kan man se kromosfæren som en rød bue av større eller mindre lengde. Under den totale fasen, som følger etterpå, er den svarte måneskiven omgitt av en lysende hvit halo som kalles koronaen. Fra solranden stikker ofte røde protuberanser frem.

En total solformørkelse varer maksimalt i 7 minutter og 34 sekunder.

Total solformørkelse har stor astronomisk, geofysisk og geodetisk betydning. Solformørkelser skjer mellom 2 og 5 ganger i året. Hvert århundre inntreffer gjennomsnittlig 237,5 solformørkelser. 83,8 av dem er partielle, 77,3 er ringformede, 10,5 er ringformede-totale og 65,9 er totale.

På 1900-tallet kunne man observere fire totale solformørkelser i Norge: 21. august 1914, 29. juni 1927, 9. juli 1945 og 30. juni 1954.

På 2000-tallet var/er det fire totale solformørkelser synlig på Svalbard: 1. august 2008, 20. mars 2015, 20. april 2061 og 11. mai 2097. Den siste varer i ca. 2 min. og er også synlig i nordøstlige Finnmark.  Den neste totale solformørkelsen i Norge skjer i 2126. 

Den 11. juni 2048 er det i Sør-Norge synlig en ringformet solformørkelse som varer i litt over 3 min.

   
2000 31. juli P
2003 31. mai R
2005 3. oktober R
2006 29. mars T
2008 1. august T
2011 4. januar P
2015 20. mars T
2017 21. august T
2018 11. august P
2021 10. juni R
2022 25. oktober P
2025 29. mars P
2026 12. august T
2027 2. august T
2029 12. juni P
2030 1. juni R
2036 21. august P
2037 16. januar P
2038 5. januar R
2039 21. juni R
2048 11. juni R
2050 14. november P

R = ringformet, P = partiell, T = total.

Sett fra Norge er alle partielle, med unntak av formørkelsene i  2008 og 2015 , som var totale på Svalbard og på Kvitøya. Dessuten er formørkelsen i 2048 ringformet også i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. januar 2012 skrev Pål Hansen

Gjør oppmerksom på skrivefeil i denne artikkelen.

27. januar 2012 svarte Ida Jackson

Hei Einar! Så bra du fant skrivefeil for oss!Om du trykker på "foreslå endring", kan du rette det opp selv, så kommer fagansvarlig til å godkjenne endringen din. Alt godtIda JacksonNettansvarlig

30. mai skrev Kaare Aksnes

Antall solformørkelser per år kan variere fra 2 til 5.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.