Det begrensede jordbruksarealet brukes mest til dyrking av fôrvekster og frukt, særlig epler. Nova Scotia er en av verdens største produsenter av blåbær, og det dyrkes også vindruer, blant annet til vinproduksjon. Det er et betydelig husdyrhold (blant annet svin, sau, mink). Provinsen har stor produksjon av kjøtt, egg og meierivarer.
Ved kysten drives innbringende fiske, særlig av hummer, som det eksporteres mye av, og kamskjell. I ferskvann fiskes ørret og laks, og det er oppdrett av laks og muslinger. Fiskeriene har hatt nedgangstider siden stengningen av torskefisket i 1992.
Skogressursene er rike, og treindustrien er en viktig økonomisk bidragsyter. I marginale områder langs kysten kombineres ofte jordbruk med fiske eller skogbruk.
Jakt, særlig på elg, rapphøne, fasan og ender, er viktig sport og tilleggsnæring. Siden 1991 har offshore olje- og naturgassutvinning blitt en viktig del av økonomien. Kullfeltene (i nord) ble stengt i 2001. Det utvinnes også blant annet gips, salt, kobber og mineralet barytt.
Industrien omfatter blant annet fiskeforedling og annen næringsmiddelindustri (Nova Scotia hadde 27 prosent av Canadas sjømateksport i 2015), cellulose-, stål- og metallindustri. Informasjons- og kunnskapsteknologier er i sterk utvikling.
Nova Scotia har lovfestet at 40 prosent av elektrisiteten skal komme fra fornybare ressurser innen 2020.
Halifax er en viktig vinterhavn.
81 prosent av de yrkesaktive arbeider i tjenestesektoren (2013).
Turisme har stor betydning, med blant annet camping, fiske, golf og hvalsafari. Det er tre nasjonalparker og mange provinsparker.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.