Nova Scotia er en provins i det sørøstlige Canada som omfatter halvøya Nova Scotia, den store øya Cape Breton nordøst for fastlandet og den lille Sable Island 175 kilometer fra sørkysten. Provinsen er Canadas nest minste.

Arealet er på 55 284 kvadratkilometer (hvorav 1946 kvadratkilometer ferskvann). Det er 952 024 innbyggere (2017). Hovedstad og største by er Halifax.

Navnet Nova Scotia (latin for Ny-Skottland) er fra 1621.

Nova Scotia har et bakkelandskap der skog dekker 79 prosent av landarealet. Høyeste punkt er White Hill i Cape Breton Highlands i nordøst, 535 meter over havet. Provinsen har mer enn 3000 innsjøer (størst er Bras d'Or, 1099 kvadratkilometer) og flere hundre hovedsakelig korte elver, bekker. Kysten er stedvis dypt innskåret. Ingen steder er mer enn 67 kilometer fra kysten.

Rundt Bay of Fundy og langs Northumberlandstredet er det store områder marskland. Ved hjelp av diker brukes de til jordbruksformål. Verdens største tidevannsforskjell på omkring 17 meter er i Bay of Fundy.

Labradorstrømmen fra nord og Golfstrømmen fra sør påvirker klimaet, spesielt ved Atlanterhavskysten, med gjennomsnittlige vintertemperaturer mellom –15 og 0 oC og sommertemperaturer på 20–25 oC. Her er klimaet mildere og våtere enn i resten av provinsen. Nedbøren varierer fra 1400 millimeter årlig i sør til omkring 1000 millimeter i året andre steder. Det faller mye snø om vinteren. I sør kan det være tåke opptil 90 dager i året.

Omkring 3/4 av befolkningen har aner fra De britiske øyer. Den største etniske gruppen var i 2006 av skotsk (31,9 prosent), engelsk (31.8 prosent) og irsk (21,6 prosent) opphav. 17,9 prosent hadde fransk opphav og 5,3 prosent var indianere og métiser. De fleste indianere tilhører micmac-folket.

92,5 prosent av befolkningen har engelsk og 3,4 prosent har fransk som morsmål (2011). De fleste fransktalende har opprinnelse i den akadiske kulturen (se Acadia) og bor langs kyststrekningen French Shore mellom Yarmouth og Digby. Det er også franskspråklige lokalsamfunn på Cape Breton Island

57 prosent av befolkningen er urban. Omkring 44 prosent av Nova Scotias befolkning bor i Halifax.

Tre fjerdedeler av Nova Scotias befolkning er kristne. De fleste (37 prosent i 2001) er romersk-katolikker. Omkring 21 prosent er uten religiøs tilknytning.

Det begrensede jordbruksarealet brukes mest til dyrking av fôrvekster og frukt, særlig epler. Nova Scotia er en av verdens største produsenter av blåbær, og det dyrkes også vindruer, blant annet til vinproduksjon. Det er et betydelig husdyrhold (blant annet svin, sau, mink). Provinsen har stor produksjon av kjøtt, egg og meierivarer.

Ved kysten drives innbringende fiske, særlig av hummer, som det eksporteres mye av, og kamskjell. I ferskvann fiskes ørret og laks, og det er oppdrett av laks og muslinger. Fiskeriene har hatt nedgangstider siden stengningen av torskefisket i 1992.

Skogressursene er rike, og treindustrien er en viktig økonomisk bidragsyter. I marginale områder langs kysten kombineres ofte jordbruk med fiske eller skogbruk.

Jakt, særlig på elg, rapphøne, fasan og ender, er viktig sport og tilleggsnæring. Siden 1991 har offshore olje- og naturgassutvinning blitt en viktig del av økonomien. Kullfeltene (i nord) ble stengt i 2001. Det utvinnes også blant annet gips, salt, kobber og mineralet barytt.

Industrien omfatter blant annet fiskeforedling og annen næringsmiddelindustri (Nova Scotia hadde 27 prosent av Canadas sjømateksport i 2015), cellulose-, stål- og metallindustri. Informasjons- og kunnskapsteknologier er i sterk utvikling.

Nova Scotia har lovfestet at 40 prosent av elektrisiteten skal komme fra fornybare ressurser innen 2020.

Halifax er en viktig vinterhavn.

81 prosent av de yrkesaktive arbeider i tjenestesektoren (2013).

Turisme har stor betydning, med blant annet camping, fiske, golf og hvalsafari. Det er tre nasjonalparker og mange provinsparker.

Den første europeeren som kom til Nova Scotia var John (Giovanni) Cabot i 1497. Den første franske kolonien, Port-Royal, ble grunnlagt i 1605. Den ble begynnelsen til Acadia og var lenge gjenstand for strid mellom briter og franskmenn. Fastlandet ble britisk i 1713, Halifax ble grunnlagt som en militærby i 1749 og Cape Breton ble britisk i 1763. Nova Scotia ble en av fire provinser som grunnla Dominion of Canada i 1867.

Nova Scotia opplevde økonomisk nedgang etter den første verdenskrig. Under den annen verdenskrig bragte Halifax, som var en av de viktigste nordamerikanske konvoihavner for frakt til Europa, velstand til Nova Scotia.

I 2017 seiret Nova Scotia Liberal Party knepent i provinsvalget med 27 av de 52 setene i Nova Scotia House of Assembly. Førsteminister er Stephen McNeil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.