Haldenreaktoren

Haldenreaktoren, forsøksreaktor som eies av Institutt for Energiteknikk, bygd på tomt stilt til disposisjon av Saugbrugsforeningen (nå Norske Skog Saugbrugs) i Halden. Byggingen ble påbegynt i 1955, og reaktoren startet opp i 1958. Anlegget ble finansiert av midler fra Staten. Norsk Hydro bidrog med en gave på 7 tonn tungt vann. I dag det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge.

Installasjon

Reaktoren er verdens første kokende reaktor moderert med tungt vann. Uranbrenselet og 14 tonn tungt vann er innesluttet i en trykktank. Varmen som oppstår i uranet ved spaltningen av urankjernene, bringer det tunge vannet til å koke. Ved maksimal effekt koker dette under et trykk på 33,4 bar ved en temperatur på 240 °C. Vanndampen ledes ut av tanken til en varmeveksler hvor den avgir sin varme, kondenseres og renner tilbake på tanken. På sekundærsiden av varmeveksleren blir det dannet ordinær vanndamp som kan overføres til Saugbrugs og brukes der.

Organisasjon

I 1957 foreslo den norske regjering overfor OECD at Haldenreaktoren skulle inngå som et av OECD-organet ENEAs (European Nuclear Energy Agency) forsøksprosjekter. I 1958 inngikk 12 av ENEA-landene en avtale om dette. Avtalen angikk utviklingen av selve reaktortypen og ble gjort gjeldende for tre år. EURATOM deltok i prosjektet frem til 1964. Senere er det regelmessig inngått nye treårige samarbeidsavtaler om forsøk med og anvendelser av reaktoren.

Haldenprosjektet er i dag et samarbeid av nasjonale organisasjoner fra 18 land som i fellesskap finansierer programmet under oppsyn av OECD-NEA (Nuclear Energy Agency, nytt navn fra 1972 da Japan ble medlem). Deltagerlandene er: Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Norge, Tsjekkia, Tyskland, Russland, Slovakia, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia, Ungarn og USA. Det pågår diskusjoner om å utvide medlemstallet.

Program, målsetting

Målsettingen for programmet er å få frem nøkkelinformasjon til bruk i sikkerhetsvurderinger, lisensiering og pålitelig drift av kjernekraft- og andre komplekse industrianlegg. Programmet kartlegger kritiske sikkerhetsegenskaper til brensel og materialer, samt hvordan mennesket samspiller med forskjellige teknologier og organisasjonsformer. Samarbeidsprosjektet administreres av et styre med representanter fra hver av deltagerorganisasjonene. Dette godkjenner arbeidsprogram og budsjett. Utenlandske forskere og ingeniører er knyttet til staben for å utføre forsøk og delta i utviklingsarbeidet. Se også Institutt for energiteknikk, IFE.

Radioaktivt avfall

Det lavaktive radioaktive avfallet behandles og lagres ved Himdalen-anlegget i Akershus. Her mottas også radioaktivt avfall fra andre brukergrupper som sykehus, oljeselskaper og industri.

Brukt reaktorbrensel betegnes ofte som høyaktivt avfall. Det er sterkt radioaktivt og produserer varme; både radioaktiviteten og varmeproduksjonen avtar med tiden. Etter at brenselet er lastet ut av reaktoren, lagres det derfor i vannbassenger over en periode på minimum et år, hvoretter det lagres tørt. Det brukte brenselet fra Haldenreaktoren, ca. 0,85 m3, lagres på anleggsområdet i overensstemmelse med nasjonale krav og internasjonale retningslinjer.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfattere av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Kjernekjemi

Tor Bjørnstad og Jorolf Alstad Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.