Jellhaugen

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Fra utgravningen av Jellhaug på 1960-tallet
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0
Fra de seneste utgravningene på Gjellestad; Gjellestadskipet avdekkes
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0
Kjølen på Gjellestadskipet, etter at det er hentet ut prøve til dendrokronologisk datering
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0
Det er gjort flere gjenstandsfunn rundt Jellhaug, blant annet dette sjeldne hengesmykket/amuletten i gull, som er datert til yngre romertid
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0

Jellhaugen er trolig Nordens nest største gravhaug. Den ligger på gården Gjellestad i Halden kommune. Haugen er tilnærmet oval i fasongen, med en grunnflate på cirka 85 x 70 meter, og har en største høyde på cirka 9 meter. Av gravhaugene på Østlandet er det bare RaknehaugenRomerike som er større.

Menneskeskapt haug

I følge lokaltradisjonen i Berg skal «kong Jell» være gravlagt i Jellhaugen i skipet sitt. Haugen er fremdeles i dag et mektig skue, men i sin tid, før pløying og andre inngrep gjorde den lavere og flatere enn opprinnelig, må den ha framstått som et monument av de helt sjeldne – en kunstig ås på den ellers så flate Viksletta. Arkeologene mente lenge at Jellhaugen måtte være en naturdannelse, men Erling Johansens undersøkelser i 1968 og 1969 godtgjorde at vi har å gjøre med et menneskeskapt monument. Jellhaugen er imidlertid bygd rundt en fjellknaus, slik at man har fått litt hjelp av naturen.

Datering

Det foreligger to C14-dateringer fra undersøkelsen i 1960-årene. Den første og eldste daterte prøven skriver seg fra en enkel brannbegravelse i en kjernerøys på bunnen av haugen. Den kalibrerte dateringen er 426–598 evt., det vil si folkevandringstid eller tidlig merovingertid. Den andre daterte prøven kommer fra et lag som trolig stammer fra et senere haugbrott, og her er den kalibrerte dateringen 692–896 evt., med andre ord sen merovingertid eller tidlig vikingtid. Det er derfor sannsynlig at Jellhaugen i det minste i sin eldste utforming går tilbake til folkevandringstid eller tidlig merovingertid.

Det har vært gravd i Jellhaugen i flere omganger; så tidlig som i 1792 forteller én kilde at det var spor etter graving flere steder i haugen.

Bygging av haugen

Erling Johansen beregnet at haugen er bygd opp av mer enn 20 000 kubikkmeter matjord og gresstorv, omhyggelig lagt opp i faste lag. Byggingen av Jellhaugen må derfor ha vært et betydelig prosjekt, både når det gjaldt arbeidsinnsats og planlegging. Johansen mente at minst 100 mann måtte ha vært beskjeftiget med å bygge haugen gjennom et helt år. Slike dagsverksberegninger er vanskelige, og de varierer da også ganske kraftig i arkeologisk litteratur.

Kulturmiljøet

Gjellestad ligger på moreneavsetningen det ytre raet. Denne delen av Østfold har trukket til seg mennesker og monumenter i svært lang tid. Fra gammelt av fulgte hovedferdselsårene gjennom regionen raene. På Gjellestadgårdene og nabogårdene Hjelmungen, Vik og Huseby er det kjent en rekke synlige kulturminner fra bronse- og jernalder, først og fremst ulike typer gravminner.

Viksletta slutter seg i så måte til det nærliggende Skjeberg, hvor også tettheten av forhistoriske kulturminner er stor. Jellhaug ligger heller ikke mer enn 20 kilometer i luftlinje fra storhaugen som skjulte Tuneskipet.

Av særlig interesse er de mange runde steinsetningene, som vakte interesse allerede hos biskop Jens Nielssøn på slutten av 1500-tallet.

I nærområdet til Jellhaugen har det tidligere ligget flere gravhauger. I én av dem, som ble ryddet bort på slutten av 1800-tallet, ble det funnet rester av en båt. Det er også gjort gjenstandsfunn fra jernalderen i området.

Gjellestadskipet

Etter utgravningen og istandsettingen av Jellhaug i 1960-årene gikk Gjellestad i noen grad i glemmeboken, og det ble ikke utført nye arkeologiske undersøkelser i nærområdet før i 2018.

De nye undersøkelsene har så langt gitt gode resultater. Ved hjelp av georadar er det påvist at jordene rundt Jellhaug skjuler en større jernalderbosetning foruten det nevnte, nå utpløyde gravfeltet.

Flere av de ødelagte gravhaugene har vært store og monumentale, og én av dem har vist seg å skjule en skipsbegravelse av samme type som skipsgravene fra Tune, Gokstad, Oseberg og Storhaug. Gjellestadskipet ble delvis undersøkt i 2019, og vil bli videre undersøkt fremover. Skipet kan ha vært 23–24 meter langt, og en dendrokronologiske undersøkelse av den bevarte kjølen på fartøyet viser at byggeåret ligger etter 732 evt., og at skipet trolig er bygd på Vestlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Johansen, Erling 1953. Jellhaugen – en glemt kjempehaug. Tidsskrift for Østfold historielag 11, s. 456-466.
  • Pedersen, Ellen Anne, Norseng, Per G. og Stylegar, Frans-Arne 2003. Østfolds historie 1. Øst for Folden. Sarpsborg: Østfold fylkeskommune

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg