Kongelig nekropolisNilens vestbredd ved Teben i det Øvre Egypt, med kongegraver fra det nye riket (ca. 1550–1069 fvt.). Kongenes dal er et verdensarvsted, og ble særlig berømt etter oppdagelsen av Tutankhamons urørte grav i 1922.

Mens de egyptiske kongene i tidligere tider lot bygge store monumenter (f.eks. pyramider) og gravtempler over gravene sine, valgte kongene i det nye riket å gjemme bort gravkamrene sine i en avsidesliggende og godt bevoktet dal, sannsynligvis av frykt for gravrøvere. Den første kongen som ble gravlagt i Kongenes dal var Thutmosis 1. Thutmosis' arkitekt, Ineni, beskriver i en biografisk tekst hvordan han i all hemmelighet, «uten at noen så eller hørte», bygget en klippegrav til kongen. 

Gravene i Kongenes dal ble hugget dypt inn i fjellet som en serie korridorer og kamre. Veggene ble dekorert med relieffer og malerier som er bevart usedvanlig godt og har vært turistattraksjoner siden antikken. Adskilte gravtempler ble bygget på rekke og rad nærmere Nilen.

Under borgerkrigen mot slutten av det 20. dynasti (ca. 1069 fvt.) ble gravene i kongenes dal plyndret og ramponert, og senere konger valgte andre gravsteder.

Til tross for at arkeologiske utgravninger har pågått i Kongenes dal i over 150 år, har det vært gjort viktige funn også i nyere tid. Grav nummer 63, som ble brukt som lager for gravutstyr mot slutten av det 18. dynastiet (ca. 1550–1295 fvt.), ble oppdaget i 2005. Grav nummer 64 ble oppdaget i januar 2011. Selve graven dateres til det 18. dynastiet, men lite var bevart av den opprinnelige eierens mumie og gravutrustning. Graven var derimot blitt gjenbrukt  for tempelsangerinnen Nehmes Bastet i det 22. dynasti (ca. 943–746 fvt.). Denne sekundære graven var urørt, og svært godt bevart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.