Kongelig nekropolis på Nilens vestbredd ved Teben i det Øvre Egypt, med kongegraver fra det nye riket (ca. 1539-1077 f.v.t.). Verdensarvsted, særlig berømt etter oppdagelsen av Tutankhamons urørte grav i 1922.

Mens de egyptiske kongene i tidligere tider lot bygge store monumenter (f.eks. pyramider) og gravtempler over gravene sine, valgte kongene i det nye riket å gjemme bort gravkamrene sine i en avsidesliggende og godt bevoktet dal, sannsynligvis av frykt for gravrøvere. Atskilte gravtempler ble bygget på rekke og rad nærmere Nilen. Gravene i Kongenes dal ble hugget dypt inn i fjellet som en serie korridorer og kamre. Veggene ble dekorert med relieff og malerier som er bevart usedvanlig godt og har vært turistattraksjoner siden antikken. Under borgerkrigen mot slutten av det 20. dynasti (ca. 1070 f.v.t.) ble gravene i kongenes dal plyndret og ramponert, og senere konger valgte andre gravsteder.

Til tross for at arkeologiske utgravninger har pågått i Kongenes dal i over 150 år, har det vært gjort viktige funn også i nyere tid. Grav nummer 63, som ble brukt lager for gravutstyr mot slutten av det 18. dynasti (ca. 1539-1292 f.v.t.), ble oppdaget i 2005. Grav nummer 64 ble oppdaget i januar 2011. Selve graven dateres til det 18. dynasti, men  lite var bevart av den opprinnelige eierens mumie og gravutrustning. Graven var derimot blitt gjenbrukt  for tempelsangerinnen Nehmes Bastet i det 22. dynasti (ca. 943-746 f.v.t.). Denne sekundære graven var urørt, og svært godt bevart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.