Kongenes dal er en kongelig nekropolis på Nilens vestbredd ved Teben i det Øvre Egypt, med kongegraver fra Det gamle Egypt. Gravene stammer fra det nye riket (perioden ca. 1550–1069 fvt.). Kongenes dal er et verdensarvsted, og ble særlig berømt etter oppdagelsen av Tutankhamons urørte grav i 1922.
Valley of the Kings
Grav KV14 i Kongenes dal ble laget for Tausret. Graven ble overtatt og endret til bruk for hennes etterfølger Sethnakht.
Mens de egyptiske kongene i tidligere tider lot bygge store monumenter (for eksempel pyramider) og gravtempler over gravene sine, valgte kongene i det nye riket å gjemme bort gravkamrene sine i en avsidesliggende og godt bevoktet dal, sannsynligvis av frykt for gravrøvere. Den første kongen som ble gravlagt i Kongenes dal var Thutmosis 1. Thutmosis' arkitekt, Ineni, beskriver i en biografisk tekst hvordan han i all hemmelighet, «uten at noen så eller hørte», bygget en klippegrav til kongen.
Under borgerkrigen mot slutten av det 20. dynasti (ca. 1069 fvt.) ble gravene i Kongenes dal plyndret og ramponert, og senere konger valgte andre gravsteder.
Til tross for at arkeologiske utgravninger har pågått i Kongenes dal i over 150 år, har det vært gjort viktige funn også i nyere tid. Grav nummer 63, som ble brukt som lager for gravutstyr mot slutten av det 18. dynastiet (ca. 1550–1295 fvt.), ble oppdaget i 2005. Grav nummer 64 ble oppdaget i januar 2011. Selve graven dateres til det 18. dynastiet, men lite var bevart av den opprinnelige eierens mumie og gravutrustning. Graven var derimot blitt gjenbrukt for tempelsangerinnen Nehmes Bastet i det 22. dynasti (ca. 943–746 fvt.). Denne sekundære graven var urørt, og svært godt bevart.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.