Det er stor avstand mellom fattig og rik i Brasil. Bildet er fra en av de mange favelaene, 'slumbyene', omkring Rio de Janeiro.

iStockPhoto. begrenset

Fra São Paulo.

iStockPhoto. begrenset

Brasil er verdens 5. folkerikeste land (etter Kina, India, USA og Indonesia), og har omtrent halvparten av Sør-Amerikas befolkning. Folketallet har vokst meget raskt (1872: 9,9 mill., 1950: 51,9 mill., 1970: 93,1 mill., 1980: 119 mill., 2000: 169,8 mill., 2007: 183 mill.), men veksten har i de senere år avtatt. Den samlede fertilitet (beregnet tall for antallet barn hver kvinne føder i løpet av sin fødedyktige alder) lå på rundt 6 frem til 1970, men har siden falt kraftig og ble ved folketellingen år 2000 beregnet til 2,3.

Befolkningen er meget blandet, og kalles ofte for en regnbue av folk og kulturer. De fleste har sin opprinnelse fra søramerikanske indianere, afrikanere og hvite fra Europa og Midtøsten. Det portugisiske kolonisamfunnet så på de ulike folkegruppene som et kontinuum, og hadde ikke det samme skarpe svart–hvit skillet som for eksempel i USA's sørstater. En blandet befolkning utviklet seg derfor raskt, og det portugisiske språket ble rikt på termer som beskriver herkomst. For eksempel kalles en person med blandet europeisk/afrikansk bakgrunn mulata, europeisk/indiansk bakgrunn for cabloco eller mameluco, mens afrikansk/indiansk bakgrunn kalles cafuzo. Det er også vanlig å beskrive hudfarge, og folketellingene har spørsmål om det (til forskjell fra i dagens Nord-Amerika hvor det fokuseres mer på etnisitet). Ved folketellingen 2000 oppgav 54 % at de anser seg som hvite (branca), 6 % anser seg som svarte (preta), 0,5 % anser seg som gule (amarela; med østasiatisk opphav), 39 % anser seg som blandet (parda) og 0,4 % anser seg som tilhørende urbefolkningen. Det er regionale forskjeller. I Sør-regionen er andelen hvite 84 % mens den er rundt 30 % i Nordøst- og Nord-regionen. Det er en klar trend i folketellingene at andelen med blandet herkomst blir mer og mer vanlig, og i Nord- og Nordøst-regionen tilhører allerede en klar majoritet denne gruppen.

Den svarte befolkningen stammer fra slaver hentet inn fra Vest-Afrika, Nigeria, Angola og Mosambik. Det er meget usikkert hvor mange slaver som alt i alt ble brakt over til Brasil, men det er generelt akseptert at tallet mest sannsynlig ligger mellom 3,5 mill. og 4 mill. Gjennom 300 år var det meste av arbeidskraften og hele økonomiens fundament basert på deres håndkraft. De første slavene ble satt til å arbeide på sukkerplantasjer i Nordøst-regionen og i Rio de Janeiro, hvor de erstattet indianske slaver. Senere, på 1700-tallet da gull ble funnet i Minas Gerais, ble nye slaver satt til å arbeide i gruvene. Til tross for at dødeligheten blant slavene var ekstremt høy, oversteg antall slaver raskt antall hvite. Det er beregnet at på begynnelsen av 1800-tallet var 2/3 av Brasils i underkant 3 mill. ikke-indianske innbyggere afrikanske slaver. Etter slaveriets opphevelse i 1888 befant nesten alle de frigitte slavene seg i dyp fattigdom. Fortsatt i dag er tilgangen til utdannelse, helsetilbud og arbeidsmarked generelt vesentlig dårligere for svarte enn for hvite. Bl.a. er gjennomsnittslønningene mer enn dobbelt så høye for hvite som for svarte. Tradisjonelt er det nesten utelukkende innenfor områdene kunst, underholdning og sport at man finner svarte med yrkesmessig suksess. Størst antall svarte er bosatt i delstaten Bahia; fulgt av São Paulo, Rio de Janeiro, Minas Gerais og Maranhão.

Det er vanskelig å anslå hvor mange indianere som bodde i dagens Brasil ved den europeiske oppdagelsen av landet i år 1500. Et vanlig anslag er ca. 5 mill. spredd over 1400 stammer og med 1300 ulike språk. Ved folketellingen år 2000 anså 701 000 personer seg som indianere. Det er en drastisk økning siden 1990, hvor det inntil da var en jevn nedgang. Dagens indianere representerer ca. 215 etniske grupper og taler 180 ulike språk og dialekter. Man vet at det (per 2002) fremdeles er grupper som ennå ikke har hatt kontakt med hvite mennesker. Antallet personer som identifiserer seg som indianere, øker langt kraftigere enn befolkningen generelt, dels fordi forbedret helsetilbud effektivt har forbedret sosiale indikatorer som levealder og barnedødelighet, og dels fordi avgrensningen av indiansk land er intensivert med basis i grunnloven av 1988. I alt er 12 % av Brasils areal registrert (eller befinner seg i en registreringsprosess) som indiansk land. De største arealene er i delstatene Amazonas, Pará og Roraima, men det er avsatt landområder i samtlige delstater foruten Piauí og Rio Grande do Norte. Imidlertid er det et stort problem at deres landområder invaderes av nybyggere, gullgravere og andre som ønsker å utnytte skogressursene og/eller anlegge plantasjer. Et beslektet problem er hvite som bringer med seg sykdommer, bl.a. malaria, og som ellers har en negativ påvirkning på deres miljø og kultur.

De første hvite, som kom fra Portugal, bosatte seg i landet så tidlig som i 1531. Innvandringen av hvite var relativt liten de første 300 år. De portugisiske innvandrerne var vanligvis ikke arbeidsfolk, men lykkejegere som ønsket materiell rikdom fortest mulig, bestyrere og eiere av plantasjer eller koloniadministratorer. Moderne immigrasjon startet først etter uavhengigheten fra Portugal. Mellom 1819 og 1883 kom det ca. 500 000 immigranter. Senere økte takten i innvandringen, og mellom 1884 og 1954 kom 4,6 mill. immigranter fra Europa. Av disse siste var ca. 32 % italienere, 30 % portugisere, 14 % spaniere og 4 % tyskere.

Tyskerne begynte å komme 1820 og bosatte seg først i Rio Grande do Sul, senere også i Santa Catarina. Østerrikere og ungarer ankom fra 1884 og bosatte seg i São Paulo. Slavere (polakker, russere, ukrainere og jugoslaver) ankom mellom 1875 og 1890 til Paraná. Hovedtyngden av spanierene ankom mellom 1901 og 1913 og bosatte seg først og fremst i São Paulo, men også i Rio de Janeiro, Minas Gerais og i Rio Grande do Sul. Italienerne ankom fra 1861 og bosatte seg først i Rio Grande do Sul, senere i São Paulo. De tre sørlige delstatene (Sør-regionen) har fortsatt den dag i dag bevart mye av sitt europeiske særpreg.

I Brasil bor det i dag dessuten i underkant av 1 mill. etterkommere etter japanske og koreanske immigranter som er særdeles aktive i kaffe-, bomulls- og teproduksjon. São Paulo har i dag verdens største koloni av japanere utenfor Japan.

Det er stor mobilitet i befolkningen. En vedvarende strøm av fattige mennesker flytter fra Nordøst og sørover til det relativt rike og industrialiserte Sørøst med de enorme storbyene São Paulo, Rio de Janeiro og Belo Horizonte. Periodevis siden 1960 har store grupper også flyttet til de enorme, tynt befolkede områdene i Nord og Sentral-Vest. Pionerbyene her vokser med 5 % eller mer i året. Hit flytter ressurssterke pionerer (entreprenører) fra regionene Sørøst og Sør samt store grupper av fattige arbeidssøkende fra Nordøst. Åpningen av disse områdene begynte med byggingen av den nye hovedstaden Brasília i 1960 («marsjen mot vest»), og har fortsatt med anleggelsen av nye veier gjennom Amazonas. Disse veiene har også åpnet for en rural migrasjon av kolonister som kjøper opp land og anlegger enorme plantasjer og kvegfarmer. En ny flyttetrend oppsto i 1990-årene da folk i stort antall begynte å returnere tilbake til sine opprinnelige hjemdistrikter i Nordøst-regionen grunnet forbedret livskvalitet og jobbmuligheter på hjemstedet.

I forhold til arealet er Brasil tynt befolket: 21,6 innbyggere per km2. Befolkningen er imidlertid meget ujevnt fordelt, og den overveiende andel bor i et belte langs kysten. Regionen Sørøst med São Paulo og Rio de Janeiro har 43 % av befolkningen på 11 % av arealet. Regionene Nord og Sentral-Vest med 65 % av arealet, har til sammenligning bare 14 % av befolkningen. Den interne migrasjonen fører til at byene vokser raskt, og Brasils befolkning blir stadig mer og mer urbanisert. I 2000 bodde 81 % av Brasils befolkning i byer, en økning fra 56 % i 1970.

Landets offisielle språk og morsmål for den overveiende delen av befolkningen er portugisisk.

Blant de mest utbredte indianske språkene er gê, arawak og tupí-guaraní.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.