Minas Gerais

Minas Gerais omfatter de høyest beliggende områdene av det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro). De høyeste fjellkjedene i Brasil sør for Guyanahøylandet ligger alle i Minas Gerais. I sør hever Serra da Mantiqueira seg med høyeste topper Pico das Agulhas Negras (2787 moh., på grensen til Rio de Janeiro) og Pedra da Mina (2770 moh., på grensen til São Paulo). Sentralt i delstaten strekker Brasils eldste geologiske formasjon Serra do Espinhaço seg nord–sør. Serra de Caparaó lengst i øst har delstatens høyeste topp Pico da Bandeira (2889 moh., på grensen til Espirito Santo). Nordover og vestover fra Belo Horizonte strekker seg vide gressmarker; de frodigste ligger i Trángulo Mineiro lengst i vest. Den vestligste delen dreneres av elvene Paranaiba og Grande, som tilhører Pratasystemet som renner ut ved Rio de la Plata ved Buenos Aires. Den midtre delen vest for Serra do Espinchaço dreneres av São Francisco som renner nordover og ender ut i havet ved delstaten Alagoas. De sentrale områdene er rike på nedbør. Den nordligste delen tilhører det tørre Sertão-området som strekker seg sørover fra det nordøstre Brasil.

Minas Gerais er Brasils nest folkerikeste delstat etter São Paulo. Befolkningssammensetningen er et resultat av to innvandringsbølger. Første bølge fant sted under kolonitiden og bestod av kolonister fra Portugal, Spania og São Paulo som brakte med seg afrikanske slaver. Andre bølge fant sted i moderne tid frem til 1980-årene og bestod av arbeidssøkende innflyttere fra Brasils Nordøst-region. 82 % av befolkningen bor i byer, og de største byregionene (innbyggertall fra 2007) er Belo Horizonte (5 450 000), Uberlândia (608 300), Vale do Aço (563 100), Juiz de Fora (513 300) og Montes Claros (332 000). Det er regionale forskjeller i den sosiale fordelingen. Den sørlige delen, hvor industrien og en stor del av landbruket befinner seg, har sosiale indikatorer på nivå med São Paulo. Det tørkerammede nord hører til blant de fattigste områdene i Brasil.

Minas Gerais er den ledende jordbruksdelstaten i Brasil. De rikeste jordbruksregionene ligger i sør, sørøst og i Triângolo Mineiro (i vest). I alt er 70 % av arealet oppdyrket. På store industrielle plantasjer produseres halvparten av landets kaffe. Delstaten er også blant landets største produsenter av bønner og mais. Minas Gerais har Brasils tredje største bestand av storfe, og er landets største melkeprodusent. Det holdes også store besetninger med griser, høns og hester. Halvparten av Brasils produksjon av mineraler utvinnes i Minas Gerais, bl.a. det meste av jernmalmen som brytes ved Itabira. Ved Picos de Caldas utvinnes bauxitt, og ved Niquelandia finnes store forekomster av nikkel og kobolt. Ellers utvinnes steinkull, diamanter (Diamantina), aluminium, gull og sink. Industrien har lenge vært forholdsvis godt utbygd. I 1970-årene utviklet industrien seg med base i tekstilindustri, kjemisk og petrokjemisk industri, jern og stålverk, verkstedsindustri og bearbeiding av landbruksvarer. Siden 1990-årene har industrien ekspandert kraftig og nådd et nivå som kan sammenlignes med São Paulo. Blant annet eksporteres ferdige industrivarer til Rio de Janeiro. Bilprodusentene Fiat, Mercedes Benz og Iveco har alle investert i monteringsfabrikker i Belo Horizonte-regionen som igjen har skapt en sterk vekst i verkstedsindustrien med produksjon av bildeler. Et tungindustrielt senter finnes ved Ipatinga i distriktet Vale do Aço, 'ståldalen'. Ellers finnes bl.a. aluminiumsverk. Bioteknologisk industri er i sterk vekst, Belo Horizonte-regionen er ledende i bioteknologisk forskning i Latin Amerika. De historiske byene i Serra do Espinhaço (Ouro Preto, Mariana, Tiradentes, Sabará, São João del Rei og Diamantina ) danner grunnlag for en betydelig turisme. Lengst sør i Serra da Mantiqueira er det bygd opp flere sanatorier.

Minas Gerais ble utforsket fra 1553, men ble først kolonisert etter at det ble funnet gull ved Ouro Preto i 1690-årene. Diamantforekomstene ble oppdaget i 1729, og Ouro Preto, hovedstad fra 1720, ble en velstående by med ca. 60 000 innb. på slutten av 1700-tallet. Området ble provins 1822 og stat 1891. Belo Horizonte ble grunnlagt 1897 som ny hovedstad, og er Brasils første planlagte by, anlagt etter modell av USAs hovedstad Washington. Minas Gerais har tre historiske minnesmerker oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv: gruvebyene Ouro Preto og Diamantina og klosteret Bom Jesus do Congonhas.