Brasil fremviser en av verdens mest sammensatte religiøse mosaikker. Ca. 74 % av befolkningen regnes som katolikker, men mange praktiserer samtidig en av de tallrike lokale kultformene. Den katolske kirke rommer dessuten sterke spenninger mellom et konservativt hierarki og radikale prester og teologer som representerer den såkalte frigjøringsteologien (f.eks. fransiskaneren Leonardo Boff). En mellomstilling inntar erkebiskop Hélder Câmara med sin appell om sosial rettferdighet. Ca. 23 % tilhører ulike protestantiske kirker. Av ca. 1 million japanere er litt under halvparten buddhister.

Det mest typiske trekk ved det religiøse liv i Brasil er imidlertid de mange former for sammenblanding av religioner, der elementer fra afrikanske folkegruppers religion er vevd sammen med katolske og, i noen tilfeller, indianske elementer. Slike synkretistiske religioner kan spores helt tilbake til 1500-tallet. Afrikanske slaver var ofte formelt medlemmer av den katolske kirke, men praktiserte, mer eller mindre i det skjulte, sine egne religionsformer, sammensatt av ulike religiøse elementer fra vest-afrikanske folk. I sine nåværende former er imidlertid disse religionene oppstått på 1800-tallet. Felles for dem er et hierarki av ånder, ofte identifisert med katolske helgener, underlagt en monoteistisk oppfattet høyeste guddom. Åndene meddeler seg gjennom medier, som kan gi tilbederne konkrete råd og hjelp i seanser. Henvisning til hekser er en vanlig forklaring på sykdom, ulykker og problemer.

En særegen brasiliansk religionsform er den såkalte kardecismen. Denne spiritistiske kulten teller 1,7 % av befolkningen. Den kom til Brasil i 1860-årene, og er begrenset til byene, der den står sterkt blant den etablerte, utdannete middelklassen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.