Pará, delstat i Brasil, Nord-regionen, omfatter en større del av det østlige Amazônica, grenser til Guyana og Surinam i nord, til delstatene Amazonas og Roraima i vest, Mato Grosso i sør, Tocantins og Maranhão i sørøst og Amapá i nordøst, samt kyst til Atlanterhavet i øst; 1 253 165 km2 med 7 070 800 innb. (2007). Hovedstad: Belém.

Pará omfatter det nedre løpet av Rio Amazonas med flere store bielver, bl.a. Rio Trombetas fra nord og Rio Tapajós og Rio Xingu fra sør. Rio Amazonas er omgitt av en flat elveslette (Planície Amazonas), som er på sitt smaleste (knapt 200 km) i vest, og som vider seg kraftig ut mot havet. I det 320 km brede munningsgapet ligger verdens største øy som fullstendig er omgitt av ferskvann,Marajó (19 000 km2). I den østlige delen av Pará renner elven Tocantins inn fra sør og munner ut i Amazonas' sørlige munningsutløp Rio do Pará. Amazonassletta er avgrenset av det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro) i sør, og av Guyanahøylandet (Planalto das Guianas) i nord. Platåområdene splittes opp av flere lave fjellkjeder og mange elvedaler, bl.a. Serra Acaraí (med delstatens høyeste punkt 906 moh.) i nord og Serra dos Carajás i sør. Vegetasjonen består av regnskog med mangrovekratt langs kysten. Mye av regnskogen sør for Rio Amazonas er nedhugd. Klimaet er tropisk fuktig.

Befolkningen er etterkommere etter hollendere, franskmenn, engelskmenn og portugisere samt indianere. Den inkluderer også sorte lokalsamfunn med etterkommere etter flyktede slaver (quilombos). I moderne tid har utnyttelsen av naturressursene gjort at befolkningen har økt raskt med innvandring fra andre delster, særlig fra Ceará og Maranhão. Ca. 67 % av befolkningen bor i byer. De største byene er (2007): hovedstaden Belém, 1,4 mill. innb. (2 mill. i storbyregionen), Ananindeua 483 100, Santarém (194 600), Marabá (157 100) og Castanhal (137 200).

Økonomien er basert på utnyttelsen av naturressursene. Ved elvene dyrkes appelsiner, sort pepper, maniok, mais, ris, kakao, bønner, søtpoteter og en del bomull, jute og sukkerrør. Paranøtter (som har sitt navn etter delstaten), kautsjuk, medisinplanter og oljefrø samles i skogene. Fedrift er lokalt viktig i tørrere områder. De viktigste husdyrene er fjærkre, griser, hester, bøfler og kveg. Et stort utbyggingsprosjekt, 'Projeto Grande Carajás', i sør nær Serra dos Carajás, omfatter verdens største kjente forekomster av jernmalm samt store forekomster av mangan, kobber, bauxitt, nikkel, kalium og gull. Mineralene fraktes med jernbane til havnebyen São Luis i delstaten Maranhão. Flere vannkraftprosjekter er enten ferdig bygd eller under bygging, og Pará er en betydelig eksportør av elektrisk kraft. Tucurui som ble ferdigstilt 2001, er Brasils nest største vannkraftverk. Utbyggingen av gruveindustrien og de store vannkraftprosjektene med oppdemming av elver har sammen med kvegdriften ført til nedhugging av store regnskogområder medfulgt av økologiske problemer.

Portugiserne bygde 1616 et fort ved Belém for å avskrekke nederlandske, franske, engelske og spanske skip fra å utforske Amazonas. Fra 1621 var området styrt som en del av den portugisiske kolonien Estado do Maranhão e Grão-Pará, for så å bli integrert med resten av Brasil 1774. På 1700-tallet førte dyrking av kaffe, ris, sukkerrør, kakao og tobakk samt kvegdrift til sterk økonomisk vekst, som imidlertid ble avløst av stagnasjon på 1800-tallet. En konflikt innen den hvite herskerklassen 1821 spredte seg til et opprør blant den fattige befolkningen, bestående av indianere, mestiser, sorte og blandede hvite/sorte. Opprøret ble ikke slått ned før hæren gjennom en intervensjon 1836–40 drepte 2/3 av delstatens mannlige befolkning i det som senere er kjent som Cabanagem-massakren. Ny økonomisk vekst ble først skapt gjennom utviklingen av gummiindustrien rundt år 1900. Ulik fordeling av rettigheter til land har i moderne tid ført til alvorlige konflikter mellom store landeiere og store grupper av jordløse landarbeidere. De 1 % største jordeiendommene omfatter til sammen halvparten av delstatens areal. Flere av konfliktene har fått internasjonal oppmerksomhet. I 1996 ble 19 jordløse landarbeidere skutt ned av delstatspolitiet i det som senere ble kalt «Massacre de Eldorado dos Carajás». I 2005 ble den amerikanske misjonæren og aktivisten Dorothy Stang skutt ned og drept av en av de store landeierne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.