Gê, makro-gê, indiansk språkfamilie i det østbrasilianske høylandet; tilhører gê-pano-carib phylum. Gê-slekten er meget omfattende. Av forholdsvis kjente enkeltspråk kan nevnes caiapó (kaiapó, kayapó; nordvest-gê), chavante (shavante, xavante), cherente (sherente, xerente), timbira (alle sentral-gê) og caingang (kaingang). Noen av disse språkene viser også et visst sammenfall med identifiserbare sosiopolitiske enheter eller «stammer».

Gê-folkene er nokså forskjelligartede i sin tilpasning. Likevel har det vært vanlig å klassifisere dem som marginale i forhold til mer bofaste landsbyfolk langs de store elvene. De har i stor utstrekning holdt seg til innlandet og høyereliggende strøk, der de har kombinert hagebruk med jakt og sanking, som delvis foregår kollektivt under rituelle forholdsregler. De viktigste jaktredskapene er bue og pil. En vanlig teknikk er drivjakt med ild og postering av bueskyttere.

Gê kan oppvise forholdsvis stor kompleksitet i sosiale kategoriseringer. Med utgangspunkt i den grunnleggende differensiering i kjønn, alder og slektskap har de forskjellige gê-folkene utviklet en rekke kombinasjoner av unilineære avstamningsgrupper, kjønns- og aldersgrupperinger som f.eks. slektslinjer, klaner, moietier og seksjoner (ekteskapsklasser). Både patrilineære og matrilineære avstamningsregler er funnet innenfor det samme området. Noen gê er strengt monogame, andre polygyne.

Tallrike har gê-folkene aldri vært, selv om de har gjort seg sterkt gjeldende, både i strid med andre indianske folk og, ikke minst, i motstanden mot portugiserne og senere brasilianerne. Mange gê-grupper er for lengst utryddet, mens andre er sterkt redusert i antall, slik som f.eks. cherente, som talte ca. 1000 i 1990-årene. Kaingang teller noe over 10 000 personer fordelt på en rekke reservater i delstaten Paraná, og chavante i det nordlige Matto Grosso teller ca. 4500. Alle disse er truet av storsamfunnet i form av store februksenheter, risplantasjer og vannkraftverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.