Rio Grande do Norte

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Rio Grande do Norte er en delstat i Brasil i Nordøst-regionen, med kyst til Atlanterhavet i nord og øst. Delstaten grenser til Paraíba i sør og Ceará i vest, og er en av Brasils minste delstater. Den dekker et areal på 52 797 km2 med 3 534 165 innbyggere (IBGE, estimat for 2020). Til Rio Grande do Norte hører Rocas-atollen og småøyene São Pedro og São Paulo, henholdsvis 210 og 900 kilometer nordøst for kysten. Hovedstad og største by er Natal.

Faktaboks

uttale:
rˈiu grˈʌndi du nˈårti

Natur

Kystsletta, som er smal i øst, men bredere i vest, går gradvis over til et oppskåret platåland av granitt i innlandet. Høyeste punkt er Serra do Coqueiro, 868 meter over havet. Kysten preges av sandstrender, kokospalmer, laguner og utallige sanddyner. Rester av tett skog finnes i sør og vest. Dyrelivet er magert, da jegere har redusert eller utryddet populasjonen til de opprinnelige artene. Østkysten har 1200–1700 millimeter årsnedbør, for øvrig varmt og tørt klima med tørre vinder.

Befolkning

Befolkningen er etterkommere etter portugisere og hollendere samt andre innvandrere. 78 prosent av befolkningen bor i urbane strøk, og de største byregionene er hovedstaden Natal, Mossoró, Parnamirim og São Gonçalo do Amarante. De sosiale levekårene regnes som gjennomsnittlige i Brasil.

Næringsliv

Kyststripen rundt Natal og sørover er skogkledd, og saltsumpene i dette området er økonomisk viktige. Rio Grande do Norte er Brasils største produsent av havsalt (saltverket står for mer enn 90 prosent av landets saltproduksjon), og på kontinentalsokkelen utenfor kysten (Bacia Potiguar) utvinnes petroleum. I Mossoró dyrkes meloner for eksport, i Touros ananas, i Ceará-Mirim sukkerrør, papaya og maniok; i São José do Mipibu sukkerrør, papaya og mango. Jordbruket er avhengig av kunstig vanning på grunn av det tørre klimaet. Industrien omfatter produksjon av tekstiler, klær, fødevarer og keramikkvarer. Mange sandstrender gjør turisme til en viktig næring.

Historie

Franskmennene var de ledende i utviklingen av området fra 1535 til de ble fordrevet av portugiserne i 1598. Virksomheten stagnerte inntil hollenderne under deres okkupasjon 1633–54 utviklet utvinning av sjøsalt, oppdrett av kveg og dyrking av sukkerrør. Et opprør blant urfolk tatt til slaver varte fra 1687 til cirka 1700. I første halvdel av 1800-tallet deltok delstaten sammen med nabodelstater i sør i en serie med separatistiske revolter mot det monarkistiske styret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg