Rio Grande do Sul, delstat i Brasil, lengst sør i Sør-regionen, ved Atlanterhavet, grenser i vest mot Argentina langs Rio Uruguai, til Uruguay i sør og delstaten Santa Catarina i nord; 281 749 km2 med 10 582 300 innb. (2007). Hovedstad: Porto Alegre.

Langs kysten ligger en kystslette med strender og sandbanker samt tre store salte laguner (størst Lagoa dos Patos, 10 100 km2). En øst–vestlig senkning splitter delstaten i et nordlig og et sørlig platåland. I senkningen renner Rio Jacuí mot øst og munner ut ved Porto Alegre i Lagoa dos Patos, og Rio Ibicui renner mot vest og forener seg med Rio Uruguai (sp. Uruguay). Platålandet i nord er en del av det brasilianske platået. Det når høyest i Serra Gaúcha i nordøst (med høyeste punkt Serra Geral, 1398 moh.). Platålandet i sør strekker seg opp fra Uruguay. Det er dekket av vide gressmarker (pampas), og er kjent som gauchoenes (cowboyenes) land. Klimaet er fuktig subtropisk.

Befolkningen er etnisk blandet som et resultat av flere europeiske immigrantbølger, i tillegg til den opprinnelige indianske befolkningen. På 1700-tallet ble folk fra Azorene brakt inn for å sikre den territorielle kontrollen over området. Disse var med på å bygge opp den særpregede gauchokulturen som fremdeles er levende. Fra 1824 ankom store grupper tyskere og bosatte seg i elvedalene nord for Porto Alegre. Mange italienere ankom fra 1861 og bosatte seg i høydedragene i nordøst. En gruppe spaniere ankom etter 1900. Flere bysamfunn bærer fremdeles sterke tyske eller italienske preg. Den særpregede kulturen er markant forskjellig fra resten av Brasil, noe som periodevis har gitt grobunn for separatistønsker (sammen med delstatene Santa Catarina og Paraná). Leveforholdene er de beste i Brasil. Bl.a. har delstaten de beste indikatorene for både spedbarndødelighet og analfabetisme. 82 % av befolkningen lever i byer. De største byene (2007) er hovedstaden Porto Alegre (1 mill. 379 100, 3,7 mill. innb. i byregionen), Caxias do Sul (369 100), Canoas (326 500), Pelotas (316 700) og Santa Maria (249 400).

Næringslivet er rikt og variert, og det reflekterer mange steder tradisjoner medbrakt av de ulike immigrantgruppene. «Tyskerne» dyrker rug og mais, og driver oppdrett av griser på familiegårder. «Italienerne» i nordøst står for den overveiende del av Brasils vinproduksjon.

Delstaten er landets nest største produsent av korn. På store risfarmer langs Rio Jacuí og bielven Taquari dyrkes våtris. Ellers dyrkes havre, hvete, soyabønner, appelsiner, epler, maniok, tobakk og grapefrukt. På de vide gresslettene drives oppdrett i store enheter av storfe, kylling, sau og griser. Fiske er viktig langs kysten. Det brytes kull og kobbermalm.

Landbruket har gitt basis for utvikling av lær-, tekstil- og fødevareindustri lokalisert til området rundt Porto Alegre. Delstaten er Brasils største produsent av bl.a. sko. Ellers produseres tobakksvarer og trevarer m.m. Det finnes også kjemisk, metall- og maskinindustri. Flotte strender og delstatens særegne kultur gir grobunn for en betydelig turisme. Samferdselen er godt utbygd med både veier og jernbane. En omfattende handel med nabolandene har bidratt til den økonomiske veksten. De største havnene er Porto Alegre, Rio Grande og Pelotas.

Området var ifølge Tordesilhastraktaten opprinnelig tiltenkt Spania, som kontrollerte området fra 1580–1640. Av strategiske grunner ønsket Portugal å kontrollere hele området ned til Rio de la Plata, og konflikt oppstod. Ved Madridtraktaten av 1750 ble Rio Grande do Sul tillagt Portugal. Jesuitter drev misjonsvirksomhet blant guarani-folket i innlandet på 1600- og 1700-tallet, Ruinene av deres misjonsstasjon São Miguel står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.