Sediment, løse masser som er avsatt på jordoverflaten og består av bruddstykker eller opphopning av berggrunn, jordlag eller biologisk materiale. Sedimenter dannes ved forvitring eller erosjon av berggrunn og er forflyttet og avsatt av luft, vann eller is, eller dannes ved utfelling i vann eller ved opphopning av organisk materiale. Utseendet og sammensetningen er avhengig av utgangsmaterialet, forholdene under forvitring, transport og avsetning, og eventuell forandring etter avsetning.

Sedimenter deles inn etter to hovedkriterier, kornstørrelse og mineralogi. Klastiske (eller detritale) sedimenter består av fragmenter av ulik størrelse (blokk, stein, grus, sand, silt og leire) fra av nedbrytningen av eldre bergarter der kornene (partiklene) kan ha blitt transportert og avsatt av rennende vann, bølger, vind, isbreer eller ved massebevegelse. Kjemiske og organiske sedimenter inndeles etter mineralsammensetning. Kjemiske sedimenter er felt ut fra stoffer som tidligere har vært oppløst i vann (evaporitter, noen typer kalkstein og dolomitt, gips, kiselavleiringer med mer). Organiske sedimenter er dannet av døde plante- og dyrerester (torv, noen typer kalkstein).

Sedimenter kan også klassifiseres etter avsetningsmiljøet, blant annet marine sedimenter (se havavsetninger), vindavsatte sedimenter (se eoliske dannelser) og isavsatte sedimenter (se glasiale dannelser). Tefra-avsetninger består hovedsakelig av fragmenter av vulkansk materiale.

Ved diagenese kan sedimentene herdes til faste bergarter, som kalles sedimentære bergarter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.