Saprotrof, organisme som tar sin næring fra dødt organisk materiale. Svært mange bakterier og sopper er saprotrofer.

De lever enten på døde organismer eller på materiale som stammer fra disse, for eksempel avføring, matvarer med mer.

Foruten uorganiske næringsstoffer trenger saprotrofene karbonforbindelser, som kan være karbohydrat, fett, protein, alkoholer, organiske syrer, oljeprodukter med mer. Organismene utskiller gjerne enzymer som spalter stoffene til enklere organiske forbindelser (f.eks. sukker, aminosyrer) som lettere kan tas opp. 

Mange saprotrofer trenger ikke nitrogen i organiske stoffer, men kan klare seg med nitrat, ammonium eller fritt nitrogen som nitrogenkilde.

I næringsstoffenes kretsløp i naturen har saprotrofene en meget sentral rolle, idet de omdanner de komplisert bygde organiske stoffene i døde organismer til lett tilgjengelige næringsstoffer for planter.

Et stort antall arter av sopp og bakterier deltar i denne forråtnelsesprosessen, og mange er spesialisert på visse typer næring. Det er f.eks. spesielle organismer som spalter cellulose, mens andre bryter ned lignin. Døde trær brytes ned av forskjellige typer sopp i en viss rekkefølge, der den ene produserer biprodukter som den neste kan nyttiggjøre seg av.

Saprotrofer spiller en viktig rolle ved kompostering og ved biologisk rensing av vann. Lukten som oppstår ved forråtnelse skyldes biprodukter, som f.eks. hydrogensulfid, ammoniakk, aminer, merkaptaner med mer.

Det er misvisende at ordet på gresk henviser til planter, siden ingen høyere planter er egentlige saprotrofer.

Noen planter, bl.a. vaniljerot og noen orkideer, mangler klorofyll og ble før antatt å være saprofytter, men er trolig parasitter på andre planter via mykorrhiza-sopp. Se også symbiose.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.