næringsnett

I et næringsnett inngår det gjerne et stort antall organismer som er gjensidig avhengige av hverandre. Tegningen viser et forenklet næringsnett i Barentshavet. De enkle pilene peker fra organismen som blir spist til organismen som spiser den. Mange har en variert meny, for eksempel spiser sel både dyreplankton, polartorsk, lodde og torsk, mens dyreplanktonet blir spist av både sel, lodde, polartorsk, fugl og reker. Denne «veven» av organismer som spiser og blir spist, kalles et næringsnett.

Næringsnett (tegning) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Næringsnett er en modell som beskriver sammenhengen mellom ulike organismer i et økosystem.

I motsetning til en næringskjede, som er et lineært system der hver art blir spist av en annen art, viser et næringsnett et komplekst nettverk av hvem som spiser hvem i et bestemt økosystem. Hver art spises ikke bare av én annen art, som vist i en næringskjede, men av flere arter, og hver av disse artene spiser flere andre. Arter deltar i flere næringskjeder, og en og samme art kan være konsument på forskjellige nivåer. Næringsnettet viser hvordan de ulike næringskjedene er koblet sammen.

Mens næringskjeder gir et forenklet bilde av hvordan ulike arter henger sammen, prøver næringsnettet å gi et mer fullstendig bilde.

Næringskjeder og næringsnett

Hvert nivå i et næringsnett eller en næringskjede kalles for et trofisk nivå.

Et næringsnett starter alltid med en plante. Planter danner næring (karbohydrater) gjennom fotosyntese, og kalles derfor produsenter. De som spiser plantene kalles konsumenter eller forbrukere.

Det finnes flere nivåer av konsumenter. En hare er en primærkonsument ettersom den bare spiser materiale fra produsenter, mens reven som spiser haren er en sekundærkonsument. Reven kan igjen bli spist av en kongeørn, som da blir en tertiærkonsument.

Satt opp i en slik rekkefølge utgjør det en næringskjede:

Gress (produsent) – hare (primærkonsument) – rev (sekundærkonsument) – kongeørn (tertiærkonsument)

Men kongeørnen kan spise både reven og haren. Hvis den spiser haren blir den regnet som en sekundærkonsument. Og reven spiser ikke bare hare, men kan også ta fugler, mus, lemen eller andre smådyr. Disse kan også bli spist av andre dyr. Hvis man tegner inn alle disse forbindelsene, får man tilslutt et komplekst nettverk av linjer. Det er dette som er et næringsnett.

Nedbrytere i næringsnett

Et annet viktig ledd i næringsnett i tillegg til produsenter og konsumenter er nedbrytere (eksempelvis sopp , mark , insekter og bakterier ). Nedbrytere sørger for at byggestoffene i døde planter og dyr brytes ned, slik at de kan brukes igjen. Når nedbrytere blir tatt med i næringsnettet øker kompleksiteten ytterligere. Et insekt kan både være med å bryte ned en død tertiærkonsument, og så bli spist av en primærkonsument. Slik oppstår det en sirkel i næringsnettet. Det eneste som er igjen etter nedbryterne er stoffer uten energi, altså vann, CO 2 og andre uorganiske stoffer

Endringer i næringsnettet

Næringsnett er veldig komplekse, og totalkunnskap om næringsnettet finnes knapt for noe økosystem. Det er også mye usikkerhet rundt viktigheten av enkeltarter og nøkkelarter, og hvor store endringer i næringsnettet et økosystem tåler før det blir ustabilt.

Før trodde man at jo mer sammenvevd et slikt næringsnett er, jo mindre sårbart vil systemet (det vil si næringsnettet) være for utryddelsen av enkeltarter. Teoretisk arbeid i 1970-årene tydet imidlertid på det motsatte. Nyere teoretiske og empiriske arbeider viser at det trolig ikke er noen enkel sammenheng mellom næringsnettets kompleksitet og hvor stabilt det er.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg