satire, opprinnelig brukt om en litteraturform hos romerne som refset og spottet tidens laster og narraktigheter. Sjangeren ble først utformet av Ennius, og dens største representanter i romersk litteratur er Horats og Juvenal. Humanismen brakte igjen satiren på mote. Hovednavn er da og senere Rabelais, Erasmus, Cervantes, Swift, Voltaire, Holberg. I moderne litteratur brukes betegnelsen om enhver diktning som med spottens våpen angriper tidens, samfunnets eller det enkelte menneskets skrøpeligheter.
forfatter av satirer; spotter.
Les mer