Om Aristofanes' ytre liv vet man lite. I 427 fvt. fikk han sin første komedie oppført, og i 388 visstnok den siste. Hans verker (40 komedier i alt) viser at han kjente sitt lands litteratur. Han tilhørte fredspartiet og det gammeldags aristokratiske partiet i Athen og gjorde narr av sin tids opplysningsbestrebelser, som blant andre sofistene. Det frispråk som den attiske komedien hadde, benyttet han i rikelig mål til angrep på motpartiet, og på feil og skavanker som han fant i samfunns- og privatlivet. Aristofanes er imidlertid først og fremst en frodig skapende dikter, som gir et levende bilde av liv og tanker i datidens Athen.
Av hans verker er 11 komedier bevart: Akharnerne (425), Ridderne (med angrep på politikeren Kleon, 424), Skyene (som angriper Sokrates, 423), Vepsene (422), Freden (421), Fuglene (eventyrkomedie, 414), Lysistrate (411), Kvinnene ved thesmoforiefesten (411), Froskene (litterær satire med angrep på Evripides' kunst og berømmelse av Aiskhylos' og Sofokles' kunst, 405), Kvinnene i folkeforsamlingen (behandler kvinnespørsmålet i Athen, 392) og Rikdommen (388).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.