Aristofanes, gresk forfatter, den fremste representanten for den attiske komedien.

Om hans ytre liv vet man lite. 427 fikk han sin første komedie oppført, 388 visstnok den siste. Hans verker (40 komedier i alt) viser at han kjente sitt lands litteratur. Han tilhørte fredspartiet og det gammeldags aristokratiske parti i Athen og gjorde narr av sin tids opplysningsbestrebelser (sofister osv.). Det frispråk som den attiske komedien hadde, benyttet han i rikelig mål til angrep på motpartiet, og på feil og skavanker som han fant i samfunns- og privatlivet. Men han er først og fremst en frodig skapende dikter, som gir et levende bilde av liv og tanker i datidens Athen.

Av hans verker er 11 komedier bevart: Akharnerne (425), Ridderne (med angrep på politikeren Kleon, 424), Skyene (som angriper Sokrates, 423), Vepsene (422), Freden (421), Fuglene (eventyrkomedie, 414), Lysistrate (411), Kvinnene ved thesmoforiefesten (411), Froskene (litterær satire med angrep på Evripides' kunst, berømmelse av Aiskhylos' og Sofokles', 405), Kvinnene i folkeforsamlingen (behandler kvinnespørsmålet i Athen, 392) og Rikdommen (388). De to siste stykkene viser tilbakegang i poetisk kraft. Etter Athens nederlag i den peloponnesiske krig (404) tapte komedien forbindelsen med de politiske begivenhetene.

Oversatt til eng. av J. Henderson (1998–2002). Oversatt til norsk er Froskene av Fr. Gjertsen (1895); Skyene av K. Kleve (1977); Fuglene av F. L. Vibe (1856); Lysistrata i norsk bearbeidelse ved Gunnar Larsen (1933) og ved B. Endreson (1977). For øvrig er en rekke stykker oversatt til dansk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.