Horats, født i Venusia, Apulia, romersk forfatter, sønn av en frigitt slave. Horats lyrikk, også kalt oder, er den delen av forfatterskapet han er mest kjent for. Men Horats satirer er også blant de mest kjente romerske satirene. 

Faren flyttet til Roma, hvor han sørget for å gi sønnen en god utdannelse, etterfulgt av filosofiske studier i Athen. Her sluttet Horats seg etter Caesars død til hans mordere Brutus og Cassius og ble militærtribun i hæren deres. Ved Filippi i Makedonia kjempet han to år senere mot Octavian og Antonius. Etter nederlaget oppnådde han som det store flertall amnesti og kunne vende tilbake til Roma, hvor han ble funksjonær i kvesturet (finansforvaltningen). Det er på denne tid han vender seg mot diktningen.

I 38 ble han av Vergil og Varius introdusert for Maecenas og vant seg en sikker plass i dennes krets av litterater. Horats' tidligste diktning omfatter satirer og jamber (også kalt epoder). Omkring år 35 utgav han en samling på 10 satirer og omkring år 30 en ny samling på 8 satirer og en samling jamber. På denne tiden hadde han fått et nytt hjem i sabinerlandet i form av en gård Maecenas gav ham. Mens det vittige og polemiske står sentralt i disse tidlige sjangerne, hvor han viderefører Lucilius i sin satirekunst og den greske dikteren Arkhilokhos i sine jamber, tar hans diktning en ny vending omkring år 30.

I 23 utgav han en større samling Carmina (Oder, i alt 88, fordelt på 3 bøker). Med denne samlingen gir han romersk lyrikk en klassisk dimensjon. Han orienterer seg etter de fremste navn i gresk lyrikk, Alkaios, Sapfo og Pindar, men oppviser også mange trekk som knytter ham til den hellenistiske og moderne lyrikk. Innholdsmessig er diktene båret oppe av en etisk holdning preget av dikterens filosofiske studier. Han forsøker å forene nøysomhet og avslappet livsnytelse i sine private dikt, mens han i sine offisielle dikt blir et talerør for det nye prinsipat og dets ideologi. Den «offisielle» lyriker møtes klarest i hans Carmen saeculare fra år 17, da Augustus markerte et tideverv med sin store sekularfest.

En sentral plass i den romerske litteraturen har også hans versifiserte brev, Epistulae. Første samling på 20 brev utkom omkring år 20. Formelt står de i sin ledige og skiftende heksameterform nær satirene. Innholdsmessig er de å regne som aktuelle essayer om sosiale og livssynsmessige spørsmål. De senere epistler er av større format. Annen samling omfatter bare tre stykker. Til gjengjeld har de karakter av traktater om litteraturens stilling i Roma og om litterær teori (annen samlings brev 3 er bedre kjent under navnet Ars Poetica, Diktekunsten). I sine senere år var Horats mer av en poeta laureatus med betydelig autoritet i det litterære Roma. År 13 utgav han en siste samling lyrikk (Bok 4), men dikterisk når den neppe opp til den første samlingen; bl.a. er herskerhuset blitt for dominerende.

Som helhet er Horats' forfatterskap av det beste i den romerske diktning. Hans register er stort, hans tanke og form er klar med finslepen pregnans. Han har verken intensitet som Catull eller dybde som Vergil. Hans fremste evne er å finne de gyldige uttrykk for en fornuftig og udogmatisk livsholdning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.