Aldous Huxley, britisk forfatter, sønnesønn av T. H. Huxley og bror av Julian Huxley. Han studerte i Oxford, og debuterte i 1916 med diktsamlingen The Burning Wheel. Den ble fulgt av flere samlinger, men det var som romanforfatter og essayist han vant sitt ry. I 1920-årene skrev han spirituelle og kyniske fabler om hvordan moderne psykologi og naturvitenskap hadde brutt ned tradisjonelle verdier og ført til rotløshet og retningsløshet blant de intellektuelle: Crome Yellow (1921), Mortal Coils (1922), Antic Hay (1923), Those Barren Leaves (1925), Two or Three Graces (1926) og Brief Candles (1930).

I Point Counter Point (1928) finner vi et av hovedtemaene fra denne perioden: mennesket bærer i seg for mange motstridende elementer til å kunne oppnå jordisk lykke. Rent romanteknisk er også boken interessant; mange temaer utvikles samtidig. Denne delen av forfatterskapet kulminerer i satiren Brave New World (1932), fremtidsvisjonen der teknologien har eliminert alle problemer og konflikter, og der også enhver moralsk streben er blitt overflødig. Mellomstadiet betegnes av Eyeless in Gaza (1936).

Huxleys produksjon preges etter hvert av større etisk alvor og av hans interesse for mystisisme og parapsykologi. Hans senere romaner avspeiler en mystisk gudsopplevelse, særlig After Many a Summer (1939). I Ape and Essence (1948) vender han tilbake til den satiriske fremtidsskildring, denne gang av verden etter en atomkrig. The Devils of Loudun (1952) er en studie i massepsykose, mens Brave New World Revisited (1958) er et tilbakeblikk og en oppsummering av de fysiske og psykiske farer som truer det moderne samfunn. Island (1962) skildrer et utopisk eksperiment som tilsynelatende mislykkes, men som likevel bærer i seg et et glimt av håp.

Også Huxleys tallrike essaysamlinger avspeiler hans vei fra skeptisisme og kjølig iakttagelse via kravet om etisk alvor frem til det metafysiske. I sin trang til å sprenge erkjennelsens grenser foretok eksperimenter med meskalinrus som skildres i The Doors of Perception (1954) og fortsettelsen Heaven and Hell (1956).

Huxleys tidlige romaner er litterært sett de mest interessante; i sin senere produksjon opptrer han mer som moralist og læremester enn som romanforfatter. Hele hans verk var imidlertid alltid utfordrende, stimulerende og intelligent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.