Ur har gjennom tidene også hatt status som dekorasjon eller markering av posisjon i samfunnet. Mange har nå flere ur til bruk i ulike sammenhenger, gjerne som avanserte og dels svært kostbare smykker, som arbeidsredskap eller som utstyr tilpasset sportsaktiviteter. Moderne ur kan deles inn i hovedtyper etter hvordan tiden vises, dvs. i analoge ur med visere og digitale ur som viser tall; etter teknologi, dvs. mekaniske ur styrt av pendel eller svinghjul med spiralfjær eller elektroniske ur styrt med krystaller eller andre kretser som gir stabile elektroniske svingninger. Kombinasjoner med elektroniske kretser som styrer analoge visere er mest brukt blant annet fordi analog visning er rask å oppfatte for omtrentlig tid. Digital visning (tall på display) brukes for mer eksakt visning av tid, men er litt langsommere å oppfatte.

Som utgangspunkt for målingene bruker man atomenes svingninger. Et kvartsur måler tiden etter resonanssvingningene i en kvartskrystall, mens atom-ur (molekylur) blir styrt av atom- eller molekylsvingninger.

Moderne materialteknologi og materialbehandling har gitt muligheter for å lage svært stabile og nøyaktige deler i elektroniske og mekaniske armbåndsur, slik at svært nøyaktige kronometre (ur som i henhold til COSC (Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres) angir korrekt tid innenfor få sekunder under store fysiske påkjenninger i en 16-dagers periode, også med mange funksjoner som datovisning og riktig korrigering for de ulike månedene, skuddår og månefaser. Elektroniske ur lages også svært nøyaktige og kan ha kombinasjoner av digital og analog visning, dessuten en rekke tilleggsfunksjoner som nedtelling, alarmfunksjoner, høydemåler og kompass. Ur med radiomottaker kan styres av spesielle radiosendere som kalibrerer uret til rett tid. Den første senderen ble plassert i Mainflingen ved Frankfurt i Tyskland. Radiostyrte ur oppnår en gangnøyaktighet på under 1 sekund på 1 mill. år. Kombinert med mottak for GPS-signaler kan også ur vise hvor man befinner seg geografisk. Med radiostyring via satellitter, radiosendere på bakken eller Internett er det mulig å få nøyaktighet på få hundredels og ned til milliondels sekund for nøyaktige målinger av fysiske fenomener.

Tidsvisning er ikke lenger forbeholdt ulike ur, men elektronikk på TV, radioer, kjøkkenutstyr, mobiltelefoner og datamaskiner kan vise rett tid. Urene kan brukes til å styre utstyret (start/stopp) etter manuelt, fjernstyrte eller automatisk innstilte tidspunkter eller intervaller. Se også tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.