tidsenhet – Store norske leksikon

Tidsenhet er en målenhet som brukes for å måle varigheten av en begivenhet eller tidslengden mellom to begivenheter. SI-enheten for tid er sekund, og sekund er en av grunnenhetene i SI-systemet. Symbolet for sekund er s.

For korte tidsintervaller brukes oftest SI-prefikser, som for eksempel millisekund (ms) , altså tusendels sekund, og nanosekund (ns), altså milliarddels sekund.

For lengre intervaller er det mest vanlig å bruke de tradisjonelle enhetene som minutt (min) og time (h). Disse har en eksakt verdi i forhold til sekund og er godkjent for bruk sammen med andre SI-enheter.

Tidsenheter som dag eller døgn (d), uke, måned og år (a) er definert astronomisk med lengde som varierer mer eller mindre regelmessig, men hvor man for praktisk bruk har innført spesielle definisjoner (middeldøgn, arbeidsdag, arbeidsuke, rentedag, rentemåned, middelår, skuddår og så videre).

Tidligere var også sekund definert astronomisk, som ¹/₈₆₄₀₀ av et middels soldøgn. For å bedre målenøyaktigheten ble sekundet i 1967 satt lik 9 192 631 770 perioder for en karakteristisk stråling fra cesiumatomet C-133. Usikkerheten i den målte lengden av et sekund med de beste cesium-urene svarer (år 2000) til ca. ett sekund for 150 millioner år, og skyldes at atomene er i bevegelse når de sender ut stråling. Med en ny måleteknikk med laserkjøling av atomene er det antatt at det vil være mulig å forbedre målenøyaktigheten ytterligere.

Døgnets lengde er basert på jordrotasjonen, som over tid øker langsomt. For å angi klokkeslett brukes et døgn på 24 timer, og for å oppnå overensstemmelse mellom klokketid og sann døgntid må det av og til skytes inn et ekstra sekund, på samme måte som årets lengde må korrigeres ved skuddårsdager.

Eldre enheter

Tidsenheter er stort sett basert på periodiske begivenheter som døgn, måneperiode og år, altså astronomiske begivenheter med tilnærmet jevnlange perioder. Disse tidsenhetene ble sammenlignet ved at man telte døgn i en måneperiode (måned) og måneperioder i et år, og ved hjelp av tall som fire, sju, seks og seksti ble enhetene delt opp og knyttet sammen, slik at man fikk et velordnet system av tidsenheter med døgnet som grunnenhet.

Inndelingen av døgnet i timer, minutter og sekunder kjennes fra babylonsk kultur (2000–3000 år f.Kr.). Uken ble satt til sju døgn, som omtrent svarte til en kvart måneperiode. Måneperioden, tiden fra en nymåne til neste, var lett å observere, men lot seg ikke enkelt tilpasse årets lengde. En måned ble enten satt lik en måneperiode, eller lik et antall dager med til sammen 12 måneder i det astronomiske år, hvor hver måned kunne variere i lengde. Året ble tilsvarende enten basert på astronomiske observasjoner og satt lik tolv måneperioder regelmessig korrigert med en trettende måned (jødisk kultur), et bestemt antall dager korrigert ved skuddår (romersk og europeisk kultur), eller satt lik tolv måneperioder, slik at det ble kortere enn det astronomiske år (måneår, som blant annet brukes i islamsk kultur).

Se også kalender.

Fysiske størrelser som lengde og masse er direkte knyttet til sanseinntrykk, som kan sammenlignes uten bruk av enheter. Følelsen av tid er et rent psykologisk fenomen, og menneskets bedømmelse av tid er svært usikker og skiftende. Til en viss grad kan en nytte seg av biologiske rytmer knyttet til døgnet, som søvnighet og sult. Mest presis er avstanden mellom pulsslagene, som også er blitt brukt som tidsenhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mål og vekt

Knut Hofstad