egenfrekvens

Detalj fra Aamodt bru som er flyttet til Akerselva i Oslo. I teksten advares det mot «TAKTFAST MARSCH», som kan være farlig hvis takten sammenfaller med broens egenfrekvens.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

For et system som er påført en svingebevegelse er egenfrekvensen den frekvensen eller de frekvensene svingebevegelsen får når systemet er overlatt til seg selv.

Faktaboks

Uttale
egenfrekvˈens
Også kjent som

resonansfrekvens

Svingebevegelsen opptrer når systemet blir utsatt for en kraft som bringer det ut av en likevektsstilling. For et mekanisk system blir egenfrekvensen bestemt av massen til objektet som svinger og kreftene som trekker det tilbake mot likevektsstillingen. For eksempel har hver streng i et strengeinstrument sin karakteristiske egenfrekvens, som blant annet er bestemt av strengens tykkelse (masse), lengde og lineære strekk. En pendel svinger med en frekvens som er gitt av pendelens lengde. For et elektrisk system er egenfrekvensen bestemt av systemets kapasitans og selvinduktans.

Resonans

Hvis systemet ikke overlates til seg selv, men påvirkes av en periodisk kraft med samme frekvens som egenfrekvensen, oppstår det en resonans mellom systemet og den kraften som virker på systemet. Det svingende systemet vil da oppta energi som forsterker svingebevegelsen med en økende amplitude. Dette kan få store konsekvenser. Eksempelvis kan rystelsene i et jordskjelv inneholde frekvenser som sammenfaller med egenfrekvensene til en bygning. Bygningen kan da etter hvert begynne å svinge så mye at den til slutt kollapser. Et mekanisk system, for eksempel en bro, kan også samspille med kreftene fra vind. Da Tacomabroen nær Seattle i USA (se bro) ble satt i svingninger i vind med kulings styrke, opptok den etter hvert så mye energi fra vinden at den til slutt styrtet sammen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg