Et turkompass.

Anon. begrenset

Kompass, instrument som viser himmelretningene. Til å bestemme retning (kurs) under ferdsel på sjøen og i luften brukes nå to helt forskjellige kompasstyper: magnetkompass og gyroskopkompass (se gyrokompass).

Bruken av magnetkompass til å bestemme retning (kurs) er mulig fordi en avbalansert magnetnål som kan svinge fritt i et horisontalt plan, stiller seg med sin akse langs stedets magnetiske meridian, altså stort sett i retning mot Jordens magnetiske poler. Kjenner man vinkelen mellom stedets astronomiske og magnetiske meridian (misvisingen), samt hvilken ende av magnetnålen som peker f.eks. nordover, kan nord–sør-retningen bestemmes, og dermed også de andre himmelretninger.

Lommekompasset består av en liten sirkulær boks med glasslokk, hvor en liten magnetnål kan dreie seg om en vertikal akse. Den del av nålen som peker mot nord, er alltid merket. Til å vise kompassretningene har boksen en inndelt sirkel. Boksen kan være fylt med olje, sprit eller luft. Best er det oljekompass med dreibar boks og gjennomsiktig siktelinjal.

I skipskompass, som kan være væske- eller luftkompass, er magnetnålen vanligvis ombyttet med et sett parallelle magnetstaver festet opp under en kompassrose. Denne henger i en fin spiss inne i en jernfri metallboks med glasslokk. I et væskekompass er denne boksen fylt med en egnet væske, f.eks. alkohol, og må ha et rom til å ta opp væskeutvidelsen ved stigende temperatur. I et luftkompass er boksen fylt med luft. Boksen har ofte en dobbelt bunn fylt med olje for å dempe slingrebevegelser. Kompassboksen blir hengt opp i et såkalt natthus, en søyle som oventil er dekket med en hjelm med lamper og lysåpninger. En vanskelighet med slike kompasser er at kompassrosen gjerne vil svinge noe om sin likevektstilling. I et væskekompass dempes disse svingningene hurtigere enn i et luftkompass. Siden ca. 1930 er skip utstyrt med både magnet- og gyrokompass.

I mindre fartøyer brukes særlig såkalte flux gate-kompass. Disse fungerer som et magnetometer som detekterer størrelse og retning på jordmagnetismen og omsetter måleresultatet til elektroniske pulser. Derved kan kursinformasjonen prosesseres i en datamaskin og f.eks. benyttes i autopilotsystemer.

I flykompass brukes gjerne små og meget sterke enkeltmagneter uten kompassrose, men med en styrestrek som kan stilles inn slik at den blir parallell med flyets lengderetning, når dette har riktig kurs. For fly og motortorpedobåter finnes også spesielle kompasstyper beregnet på brå forandring av hastighet og kurs.

Man vet ikke hvem som oppfant kompasset, eller hvor det først ble brukt. De første spor finner man i gamle greske skrifter (ca. 650 f.Kr.). Kineserne kjente også meget tidlig til magnetsteinens egenskaper. Ifølge en kinesisk ordbok fra 121 f.Kr. er dette «en stein som kan gi nålen en retning». Kineserne brukte den til å vise sør-retningen, idet de la den på et trebrett som fløt i vann. Man vet ikke hvorvidt oldtidens folk brukte magneten til å vise vei til sjøs og til lands. Derimot er det kjent at araberne brukte magneter om bord i sine fartøyer på 700-tallet. Også i gammel nordisk litteratur nevnes magnetsteinen, bl.a. i forbindelse med bosettingen i Island 874.

I 1302 anbrakte en ukjent navigatør fra Amalfi vindrosen på kompassnålen, og dette året regnes derfor som den tradisjonelle tidspunkt for oppfinnelsen av skipskompasset. Noen særlige forbedringer av dette ble ikke gjort før man fikk fartøyer av jern og stål. Særlig har Lord Kelvin bidratt meget til utviklingen av det moderne magnetkompass. Siden magnetnålen pekte i retning av Polarstjernen, trodde mange at det var denne som trakk på nålen. Den første vitenskapelige forklaring av forholdet ble gitt av William Gilbert 1600.

Man var tidlig oppmerksom på at kompassnålen ikke alltid viste sant nord, og instrumentmakerne ble lenge beskyldt for å lage dårlige kompasser. Det ble etter hvert klart at avvikelsen var en realitet man burde regne med. Full sikkerhet for dette fikk man først etter Columbus' store sjøreise i 1492, da det viste seg at avvikelsen (misvisingen) forandret seg med stedets lengde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.