Ankergang, engelsk slepegang, gangsystem i urverk, oppfunnet 1671 av engelskmannen William Clement. En ankerformet del, som sitter festet på en akse, står i forbindelse med ganghjulet, og etter hvert som ankeret svinger frem og tilbake, slipper det frem én gangtann for hvert enkeltsving. Engelsk ankergang har ganghjul med spisse tenner, og ankerets hevningsvinkel kommer frem bare ved hevning på ankerkloen eller paletten. Sveitsisk ankergang, som benyttes mest, har hevning både på ganghjulene og ankeret. Se også ur.