Tannhjul

Tannhjul. De tre hovedtypene.

Av /Store norske leksikon ※.

Tannhjul, sylindrisk, konisk eller hyperbolisk maskinelement med fremspring (tenner) til å overføre kraft og til å redusere eller øke hastighet ved roterende bevegelser. Mellomrommet mellom tennene kalles tannluker.

To samarbeidende tannhjul kan ha forskjellige diametre og forskjellig tanntall, men tennene må være utformet på samme måte for de to hjulene, slik at tennene i det ene passer inn i tannlukene i det andre. Tennene skal under drift berøre og rotere på hverandre.

Et samarbeidende tannhjulpar kalles en tannhjulutveksling.

Sylindriske tannhjul benyttes hvor de to tannhjulakslene er parallelle. Disse har i alminnelighet tennene anbrakt langs omkretsen, men kan også ha innvendig fortanning. Står akslene i en vinkel til hverandre i samme plan, brukes koniske tannhjul, og hvis akslene heller ikke ligger i samme plan, brukes hyperbolske tannhjul.

Tannhjul fremstilles av støpejern, bronse, stål, fiberstoff og plast. For å få et jevnere inngrep og mindre støy legges tennene til dels på skrå. Tannprofilet blir oftest utformet etter en evolventkurve (se evolute).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg