Sekund er en tidsenhet og valgt som en av grunnenhetene i SI-systemet. Symbolet for sekund er s. Sekund blir også brukt som synonym for buesekund.

I dagligtale blir ett sekund definert som 1/86 400 av et middels soldøgn. Det angitte forholdstallet følger av at døgnet deles i 24 timer, hver time i 60 minutter og hvert minutt i 60 sekunder. I SI-systemet blir målenheten sekund definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av den stråling som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene (se hyperfinstruktur) i grunntilstanden for cesiumatomet 133Cs.

Multippelenheter av sekund kan dannes ved å bruke SI-prefikser. For eksempel kan ett tusendels sekund angis som millisekund (symbol ms). Hvis varigheten er vesentlig større enn ett sekund, er det vanlig å angi tiden som en kombinasjon av for eksempel timer, minutter og sekunder. Omregning av tid mellom sekund, minutt og time er imidlertid tungvint og uhåndterlig. Når tid skal inngå i matematiske beregninger, vil det være mer hensiktsmessig å bruke sekund og multippelenheter av sekund siden disse er basert på et desimalsystem. Tid angitt på denne måten kalles for metrisk tid.

Tid SI-navn (symbol) Omregnet til år, døgn, time (h), minutt (min) og sekund (s)
101 s dekasekund (das) 10 s
102 s hektosekund (hs) 1 min, 40 s
103 s kilosekund (ks) 16 min, 40 s
106 s megasekund(Ms) 11 døgn, 13 h, 46 min, 40 s
109 s gigasekund (Gs) 31 år, 259 døgn, 1 time, 46 min, 40 s
1012 s terasekund (Ts) 31 709 år, 289 døgn, 1 h, 46 min,40 s
1015 s petasekund (Ps) 31,709 791 mill.år, 359 døgn, 1 h, 46 min, 40 s

Helt frem til det 20. århundre var sekund definert som 1/3600 time, og time som 1/24 døgn, og for å få en mer nøyaktig definisjon ble et midlere soldøgn innført. Men også dette var upresist, og i 1956 ble sekundet fastsatt til 1/31556925,9747 av det tropiske år klokken 12 GMT, 0. januar 1900, efemeridetid, det vil si da år 1900 begynte ved datolinjen. I 1967 vedtok Generalkonferansen for mål og vekt den nåværende definisjonen.

Mens den astronomiske bestemmelsen av sekundets lengde kunne fastsettes med en nøyaktighet på cirka 10–9, kan den med et atomur måles med en nøyaktighet nær 10–14. For å få overensstemmelse mellom klokkeslett målt med atomur og døgnets lengde, må klokkeslettet fra tid til annen reguleres med ett sekund, på samme måte som årets lengde blir regulert med en dag ved hvert skuddår.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.