tjeld

Med en kroppslengde på 40–45 centimeter, og en vekt på 450–650 gram, er tjelden en av våre aller største vadefugler. Den har en kraftig og kompakt kroppsbygning. Ryggsiden, hodet og halsen er svart, og danner en skarp kontrast mot den kritthvite buksiden. Det oransjerøde nebbet er kraftig, rett og 7–9 centimeter langt. Øynene er røde, mens beina har en rødrosa farge og er relativt korte.

I flukt er de brede hvite vingebåndene lett synlige. Vinterdrakten er svært lik sommerdrakten, men om vinteren har tjelden en smal hvit halskrage.

Tjelden er en livlig og hyppig lydytrende fugl. Fluktlyden er høylytt, gjennomtrengende og lett å gjenkjenne.

Tjeld er en vanlig hekkefugl langs kysten av Nord- og Vest-Europa. Enkelte små og isolerte hekkebestander finnes også langs kysten av Middelhavet fra Spania til Tyrkia. I innlandet i Øst-Europa hekker en annen underart. Denne har sin utbredelse fra Svartehavet og videre nordøstover i Russland og Asia.

Tjelden hekker vanlig langs hele norskekysten, og i Trøndelag og deler av Østlandet finnes den også i innlandet. I Trøndelag kan tjelden påtreffes helt østover mot svenskegrensen. Den er i disse områdene knyttet til vassdrag, innsjøer og kulturlandskapet. Også i Sør-Sverige hekker den ved de store innsjøene i innlandet.

Norsk ornitologisk forening har anslått den norske bestanden til mellom 50 000 og 100 000 par.

Utenfor hekkesesongen søker tjelden næring hovedsakelig i fjæreområder med bløtbunn. De viktigste byttedyrene er muslinger, snegler, mangebørstemark og krepsdyr. Det kraftige kileformede nebbet er spesialbygd for å åpne muslingskall slik som blåskjell, hjerteskjell og sandmuslinger. I innlandet består næringen i stor grad av meitemark og insekter.

Egglegging skjer normalt i siste halvdel av mai. Reiret er en grunn fordypning i bakken, oftest på sand- eller grusbunn. I bunnen av reirgropa legger den gjerne noen småstein eller skjellbiter. Enkelte ganger plasserer tjelden reiret på utradisjonelle steder som postkassestativ, blomsterbed eller lignende.

Tjelden legger vanligvis tre egg som er på størrelse med hønseegg. Eggene er gulbrune, og tett besatt med brunsvarte flekker og streker. Begge foreldrefuglene deltar i oppfostring av ungene, som er flyvedyktige etter omtrent fire uker.

Normalt er tjelden monogam, men polygami forekommer i sjeldne tilfeller. Tjeldene kan bli gamle, og de samme parene vender gjerne tilbake til nøyaktig samme reirplass år etter år. Eldste kjente ringmerkede tjeld ble 46 år.

Tjelden er en kortdistanse trekkfugl. Norske tjelder overvintrer hovedsakelig langs vestkysten av Europa fra Danmark til Frankrike samt østkysten av England. Den tysk-nederlandske delen av Vadehavet er et spesielt viktig overvintringsområde.

Enkeltindivider kan overvintre langs norskekysten nord til Lofoten. Det eneste faste overvintringsstedet for tjeld i Norge er indre deler av Trondheimsfjorden. I mange tiår har 150–200 individer her hatt tilhold i et fjæreområde i Levanger og Verdal gjennom hele vinteren.

Tjelden er blant de aller første trekkfuglene som ankommer Norge om våren. Langs kysten av Sør-Norge kommer de første fuglene tilbake allerede i slutten av februar, mens de lenger nord ankommer i mars og første halvdel av april. Høsttrekket foregår hovedsakelig i august og september, men varer gjerne ut i oktober.

Ved bruk av GPS-sendere har nederlandske forskere nylig påvist at tjeld kan fly i høyder på omkring 5000 meter over havet når de trekker tilbake mot hekkeplassene.

• fugler i Norge
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om tjeld