Hjerteskjell er en familie av muslinger i underklasse Heterodonta. De lever gjerne på grunt vann fra tidevannssonen, men også på større dyp. Det er mellom 100 og 200 arter på verdensbasis. Tidligere ble de kalt hjertemuslinger.

Hjerteskjell har sterkt buede, nesten like skall med kraftige, ofte piggete ribber som går radiært ut fra skallnavlen. Navnet skyldes at skallene ser hjerteformete ut fra siden. Kappekantene er vokst sammen, men foran er det en åpning for den lange, knebøyde foten. Bakerst er det en middels lang sifon med korte rør for inn- og utstrømmende vann.

Artene har ulik i størelse. Vanlig hjerteskjell eller saueskjell (Cerastoderma edule) blir opptil 5 centimeter i bredden. Pigget hjerteskjell (Acanthocardia echinata) er 7 centimeter bredt, kraftig hvelvet med piggete ribber på skallet. Begge disse artene har stor utbredelse rundt hele kysten og i Nordsjøen, og finnes også sydover helt til Afrika.

Glatt hjerteskjell (Laevicardium crassum) er like stort som det piggete, men har en gul, glatt overflate på skallet. Noen hjertemuslinger er ganske små, for eksempel Parvicardium-arter, som blir 1-2 centimeter i bredden.

Hjerteskjell lever nedgravd i sand og mudder fra stranden og ned til nokså store dyp. De graver seg ned med foten, men kan også gjøre hopp ved hjelp av den.

Langs norskekysten finnes ifølge Artsdatabanken tolv arter av hjerteskjell, deriblant vanlig hjerteskjell, pigget hjerteskjell og glatt hjerteskjell. De er velegnet som menneskeføde, og kan spises både rå eller kokt. Det foregår store fangster langs kysten.

  • Køie, M. og Kristiansen, Aa. (2000). Havets dyr og planter. 351 sider. NKS-Forlaget, Oslo.
  • Moen, F. E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. 5te utgave. 762 sider. Kom forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.