Hjerteskjell, en familie av muslinger i underklasse Heterodonta.

Har sterkt buede, nesten like skall med kraftige, ofte piggete ribber som går radiært ut fra skallnavlen. Navnet skyldes at de er hjerteformete sett for- eller bakfra. Kappekantene er vokst sammen, men forrest er det en åpning for den lange, knebøyde foten. Bakerst er det en middels lang sifon med korte rør for inn- og utstrømmende vann.

Artene har ulik i størelse. Vanlig hjerteskjell eller saueskjell (Cerastoderma edule) blir opptil 5 cm i bredden. Pigget hjerteskjell (Acanthocardia echinata) er 7 cm bredt, kraftig hvelvet med piggete ribber på skallet. Glatt hjerteskjell (Laevicardium crassum) er like stort som det piggete, men har en gul, glatt overflate på skallet. Noen hjertemuslinger er ganske små, f. eks. Parvicardium – arter, som blir 1 - 2cm i bredden.

Hjerteskjell lever nedgravd i sand og mudder fra stranden og ned til nokså store dyp. De graver seg ned med foten, men kan også gjøre hopp ved hjelp av den.

Flere arter lever langs norskekysten, blant annet Vanlig hjerteskjell, Pigget hjerteskjell og Glatt hjerteskjell. Mange er velegnet som menneskeføde, blant annet Vanlig hjerteskjell, som kan spises både rå eller kokt. 

Køie, M. og Kristiansen, A. 2000. Havets dyr og planter. 351 sider. NKS-Forlaget, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.