Sosane sulcata Malmgren, 1866. Av /Göteborgs Universitet, Tjärnö Marine Biological Laboratory. CC BY 4.0

flerbørstemark

Eumida Malmgren, 1865
Av /Sjøfartsmuseet Akvariet Gøteborg.
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Flerbørstemark er en klasse av leddormer. De er en variert og mangfoldig dyregruppe, hvor de aller fleste artene lever i havet. Flerbørstemarkene kan være bare noen millimeter eller få centimeter lange, men noen arter blir 20 centimeter eller mer. Noen graver i mudderbunnen, der de bidrar til stoffomsetning og næring for andre organismer. Andre arter bygger rør på et hardt underlag.

Faktaboks

Også kjent som
, havbørsteormer, flerbørsteormer, mangebørstemark
Vitenskapelig navn
Polychaeta
Beskrevet av
Adolph Eduard Grube, 1850

Det er beskrevet mer enn 12 000 arter av flerbørstemark på verdensbasis, og det er registrert 750 arter fra norske farvann. I Norge er alle arter marine.

Til flerbørstemark hører blant annet:

Bygning og levevis

Arten Phyllodoce groenlandica hører til familien bladrygger. Av Jon Anders Kongsrud. Gjengitt med tillatelse.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kroppen har ytre og indre leddeling. Kroppsleddene har bunter av børster som sitter i muskuløse utposninger (parapodier) på sidene. Kroppens bygning ellers er lik som hos andre leddormer.

Hud og muskler

Hos flerbørstemark er kroppens overflate dekket av et hardere, beskyttende overflatelag, en kutikula, som utskilles av hudens cellelag. Tett under hudcellelaget ligger et ytre lag av ringmuskler med tverrgående muskelfibrer, og innenfor dette et lag med lengdemuskler. Huden og de to nevnte muskellagene danner til sammen hudmuskelsekken. Denne omgir den rommelige kroppshulen.

Tarmsystem

Munnen ligger i forenden av dyret og er rykket litt ned på buksiden. Bak munnen sitter ett eller flere par tentakler med sanseorganer. Midt gjennom hele flerbørstemarken løper en ugrenet tarm fra munnåpningen i forenden av dyret og til endetarmsåpningen helt bakerst på dyret. Tarmens fremste del er hos mange børsteormer et muskuløst svelg, som kan vrenges ut som en snabel. Hos rovarter er snabelen væpnet med kitintenner. Tarmen faller i flere funksjonelt forskjellige avsnitt; mange arter har segmentalt ordnede blindsekker på begge sider av tarmen.

Nervesystem

Nervesystemet kalles ofte et taustigesystem. Det består av ganglier, som er knuter eller klumper av nerveceller, og nervetråder som forbinder dem. I hodepartiet over svelget ligger et par hjerneganglier som er forbundet med en ring av nervetråder rundt svelget. På undersiden er de knyttet sammen med bukgangliekjeden, som danner to langsgående parallelle hovednervestrenger, hver med et ganglion i hvert segment. De to gangliene i segmentet er forbundet ved en tverrforbindelse, derfor sammenlignes de med en stige.

Blodkarsystem

Blodkarsystemet har i sin typiske utforming to langsgående hovedårer; den ene, hvor blodet løper forover på oversiden, den andre på undersiden av tarmen, og de er i hvert segment forbundet med hverandre ved tverrforbindelser på begge sider av tarmen og i kroppsveggen.

Ekskresjonsorganer

Ekskresjonsorganer, som kalles metanefridier eller segmentalorganer, er sløyfeformede kanaler i segmentene. Hos de primitive formene finnes ett organ på hver side i hvert segment, unntatt de første og siste segmenter. Noen former har et mindre antall slike segmentalorganer. Det enkelte segmentalorganet begynner med en flimmertrakt som åpner seg inne i kroppshulen. Væsken fra segmentet pumpes gjennom sløyene i organet, og fører til at avfallsstoffer blir skilt ut. Salter og aminosyrer kan bli reabsorbert underveis. Kanalene fra metanefridiene går igjennom skilleveggen mot det bakenforliggende segmentet, og munner etter slyngningene ut på buksiden av segmentet med en fin åpning, en ekskresjonspore, som kan åpnes og lukkes.

Mange av artene er frittlevende rovdyr blant stein og alger, mens noen er planktoniske. Andre graver i havbunnen, og noen bor i rør av sammenkittede sandkorn eller av kalk som de selv har utskilt.

Utbredelse og systematikk

Arten Terebellides stroemi hører til familien Trichobranchidae. Av Jon Anders Kongsrud. Gjengitt med tillatelse.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er beskrevet mer enn 12 000 arter av flerbørstemark på verdensbasis, og det er registrert 750 arter fra norske farvann. I Norge er alle arter marine.

Klassen flerbørstemark er så omfangsrik at den blir delt inn i 25 ordener, som omfatter i alt 75 familier.

Flerbørstemark blir delt inn i to grupper; frittlevende børstemark (Errantia) og fastboende børstemark (Sedentaria). Dette representerer den nåværende systematikken, men her har det vært mange ulike inndelinger gjennom tidene. Et stabilt nivå i gruppens systematikk er familiene, som har karakteristiske kjennetegn.

Forskning

Den norske faunaen er ikke fullstendig kjent. Det oppdages stadig nye arter, spesielt etter at undersøkelser av dyphavet har fått større oppmerksomhet gjennom det nasjonale kartleggingsprogrammet Mareano.

Navnebruk

Navnebruken i norsk litteratur er forvirrende. Flerbørstemark omtales også som flerbørsteormer, mangebørstemark og havbørstemark. Flerbørstemarker og fleirbørstemakkar er offisielle navn som er fastsatt av Artsdatabanken.

Grupper innen flerbørstemark

Et representativt utvalg er omtalt i dette leksikonet. Se også:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kristiansen, Aase og Køie, Marianne. 2012. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
  • Lokki, Juhani (red.) 2003. Dyr i verdens natur. Bind 5. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.
  • Moen, Frank Emil og Svensen, Erling. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. Femte utgave, 768 sider. Kom forlag.

Faktaboks

flerbørstemark
Polychaeta
Artsdatabanken-ID
27
GBIF-ID
256

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg