flerbørstemark

Kroppen har ytre og indre leddeling. Kroppsleddene har bunter av børster som sitter i muskuløse utposninger (parapodier) på sidene. Kroppens bygning ellers er lik som hos andre leddormer.

Mange av artene er frittlevende rovdyr blant stein og alger, mens noen er planktoniske. Andre graver i havbunnen, og noen bor i rør av sammenkittede sandkorn eller av kalk som de selv har utskilt.

Det er beskrevet mer enn 12 000 arter av flerbørstemark på verdensbasis, og det er registrert 750 arter fra norske farvann.

Klassen flerbørstemark er så omfangsrik at den blir delt inn 25 ordener, som omfatter i alt 75 familier.

Tidligere var det vanlig å dele flerbørstemark i to grupper, frittlevende børstemark (Errantia) og fastboende børstemark (Sedentaria). Inndelingen kan være praktisk til undervisningsformål, men er ikke en del av nåværende systematikk.

Den norske faunaen er ikke fullstendig kjent. Et eksempel er at tidligere ukjente arter ble funnet så sent som 2011 under Mareanoprosjektet til Havforskningsinstituttet. Det gjelder arter fra kontinentalsokkelen i Nord-Norge og fra store havdyp i Norskehavet.

Navnebruken i norsk litteratur er forvirrende. Flerbørstemark omtales også som flerbørsteormer, mangebørstemark og havbørstemark. Flerbørstemarker og fleirbørstemakkar er offisielle navn som er fastsatt av Artsdatabanken.

Et representativt utvalg er omtalt i dette leksikonet. Se også:

• gulåte
• pelagisk børstemark
• køllemark
• boremark
• skjeggbørstemark
• spiralormer
• trekantmark
• myzostomider
• poseorm
• rørorm

• fåbørstemark
• Dyreliv i havet
• havets fauna i Norge

• Norsk polychaetforums blogg
• Artsdatabanken: flerbørstemark

• Kristiansen, Aa. og Køie, M. 2012. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
• Lokki, J. (red.) 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.
• Moen, F.E. og Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.