Skjære

Shutterstock. begrenset

Skjære

iStockPhoto. begrenset

Skjære, Pica pica, art i kråkefamilien. Fuglen er rundt 50 cm lang, hvorav stjerten utgjør 20 til 30 cm. Den svart-hvite drakten og den svært lange stjerten med grønn metallglans gjør skjæra umiskjennelig. Også i flukt er den karakteristisk med sine raske vingeslag avløst av korte glideflukter.

Skjæra er blant våre mest intelligente fugler og har som eneste fugl bestått speiltesten. Den forstår at det er seg selv den ser i speilet. 

Skjæra hekker i hele Norge og har sterk tilknytning til bebyggelse. Paret bygger et overbygd, stort og rundt kvistreir med en eller to innganger fra siden, som oftest i et tre. Nytt reir bygges hvert år, ikke sjelden oppå gamlereiret. Legger i april – mai seks til åtte blekgrønne egg med grønnbrune flekker. Hunnen ruger vanligvis alene i 17-18 døgn og blir matet av hannen. Ungene forlater reiret etter vel tre uker.

Standfugl som finnes over hele landet, i stor grad nær menneskelig bosetting, trolig som en beskyttelse mot eggrøvere som blant annet kråker.

Utbredelse

Skjæra er utbredt over hele Europa med unntak av Island, til Øst-Asia og i Nord-Afrika. Arten er fordelt på ti underarter. Norsk ornitologisk forening har beregnet at det hekker mellom 100 000 og 200 000 par i Norge.

Utseende

Kjønnene er like, men hannen er gjennomgående rundt ti prosent større enn hunnen. Ungfuglene ligner de gamle, men stjerten er kortere, metallglansen mangler og halsen virker tynnere. Fjær slites og må skiftes ut; det kalles fjærfelling eller myting. De voksne skjærene starter fjærskiftet ut på sommeren etter hvert som ungene finner mat selv. Fellingen kan skje så raskt at fuglene kan få nakne parter på hode og hals. Fuglene ser lite pene ut rundt slutten av juli, men i slutten av september har skjærene ny og fin drakt som skal holde til neste sommer. Ungene skifter alle kroppsfjær allerede første sommeren, fra midt juli til ut i oktober. Dette første skiftet omfatter aldri vinge- eller stjertfjær. Først når ungene er ett år gamle skiftes alle fjærene.

Vandringer

Skjæra er en standfugl, som er svært stedbunden; selv lengst nord i Finnmark holder den stand vinterstid.

Låt

Som oftest hese og skrattende og lite musikalske lyder. Lokketonen er skvatrende sjakk sjakk sjakk, mens varsling består av raske og stakkato serier av tsje-tsje-tsje… Når de oppdager nærgående katter, er lyden svært intense serier av tsche-tsche-tsje-tsje. Sangen er en lavmælt, litt kvitrende gnissing, som høres selv på kalde vinterdager. Også pludresang synges av paret når de koser i lag.

Forplantning

Skjæra er monogam, og paret holder sammen gjennom hele hekkesesongen, enkelte i flere år. Rundt en tredel skiller lag hvert år. Paret bygger sammen et overbygd, stort og rundt kvistreir med én eller to innganger fra siden, som oftest i et tre, men kan også plasseres i en stor busk, under et husmøne, i høyspentstolper eller lignende. Skjæra er eneste kråkefugl som bygger tak over selve reirskåla. Reirbyggingen starter gjerne i siste halvdel av februar og det tar rundt 40 dager fra første kvist til reiret er ferdig. Selve reirskåla består av jord, leire og strå og er fôret med fine rottrevler. Paret bygger nytt reir hvert år, av og til oppå gamlereiret.

Etter byggeperioden går det ti til elleve dager før eggleggingen starter. Eggleggingen skjer ofte i slutten av april, avhengig av territoriets kvalitet. Vanligste kullstørrelse er sju egg, som utgjør rundt 30 prosent av hunnens vekt.

Ungene klekkes nesten nakne og blinde. Øynene åpnes når de er seks til åtte dager gamle. Hunnen varmer ungene til de er et par uker gamle. Hannen bidrar ikke i dette, men mater hunnen når hun er i reiret.Ved klekking veier en unge under ti gram. Tre uker senere er vekta nær 200 gram; det er rundt 80 prosent av de voksnes vekt.

Ungene forlater reiret når de er rundt 45 dager gamle og leter da etter mat på bakken. De blir imidlertid uavhengige av foreldrene først når de er 70 til 80 dager gamle. Mange dør i denne perioden.

Territorier

Skjæra markerer territoriet ved å sitte godt synlig i en tretopp, enten i selve reirtreet eller nært dette. På gode reirområder utkjempes det ofte kamper om reirplassene. Nytt territorium kan enten skaffes ved å erstatte en fugl som har dødd (som oftest en hunn fordi hunner har større dødelighet enn hanner), ved å presse seg inn i grenseområdet mellom allerede etablerte territorier, eller ved skjæreting; flere ikke-hekkende fugler som provoserer et territorielt par rett før eller under reirbygging. Selv om eierne forsvarer territoriet intenst, hender det at aggressive oppviglere går av med seieren. Blant disse ikke-hekkende fuglene er det de med høyest sosial rang som lykkes. Rundt en tredel av nyetableringene skjer som et resultat av skjæreting. Fugler som ikke lykkes i å etablere seg, farter omkring i løse flokker. De fleste er ett år gamle, men også toåringer er blant disse ikke-hekkerne. Svært få ettåringer hekker, og nesten ingen får fram unger.

Næring

Skjæra er en alteter som spiser insekter, edderkopper, snegler, meitemark, mange andre virvelløse dyr, dessuten åtsler, matrester, egg og unger av småfugler. Er kjent for å trekke stærunger ut av fuglekasser. Sensommer og høst tas mange sorter bær, korn samt smågnagere og småfugler. De små reirungene mates med fluer, sommerfugler og edderkopper, eldre unger får larver av stankelben, årevinger og biller. Ufordøyde rester gulpes opp som gulaktige boller; rundt tre cm lange og vel én cm tykke. I likhet med andre kråkefugler hamstrer skjæra mat. Den gjemmer matbitene på bakken både i gras og i snø.

Overlevelse og alder

Voksne har en årlig dødelighet på rundt 30 prosent, det vil si at gjennomsnittlig levealder etter de første kritiske månedene er rundt tre år. Av de mer enn 10 000 skjærene som var ringmerket i Norge inntil 2016, er 5090 påvist senere. Av de 449 som ble funnet døde, var 54 prosent skutt, andre var døde i feller eller satt seg fast i garn eller bærnot, eller drept i trafikken. Dødeligheten blant skjæreungene er høy de første månedene etter utflyging av reiret, og stort sett opplever bare hver femte ungfugl april året etter. Skjæra kan bli over 16 år, en tam fugl ble faktisk 20 år gammel. Eldste ringmerkete skjære i Norge ble 16 år og 11 måneder.

Intelligent fugl

Kråkefuglene er blant våre mest intelligente fugler. Forhjernen og det kognitive senteret, senteret for intelligens og bevisste handlinger, er spesielt stort hos kråkefuglene. Flere eksperimenter har vist at de kan foreta vurderinger som krever høy intelligens. Et tegn på høy intelligens er speiltesten: et individ ser seg i et speil og forstår at det er seg selv det ser. Skjæra er til nå den eneste fuglen som har bestått denne testen. Andre som har klart dette er større aper, delfiner, spekkhoggere og elefanter.

Tro og overtro

Det har vært knyttet mye overtro til skjærer. Å rive ned reiret fra tuntreet betydde ulykke. Hekser som var på vei til Bloksberg på skjærtorsdag red ofte på skjærehaler i stedet for kosteskaft. Skjæra ble også betraktet som god værprofet; en bråkende og skvatrende skjære betydde regn, hvis en oppdaget fuglen fra høyre ble været godt, ble den oppdaget fra venstre ga det varsler om både storm og regn. Gikk skjæra i plogfurene eller på nyslått eng, ble det godt vær. Var skjæra den første fuglen i juleneket, ble neste år et kleinår.

Jakt i Norge

Jakt på skjære er tillatt i hele landet fra 10. august til siste dag i februar.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 26.04.2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.