skjære

Skjære, Pica pica.
Lisens: CC BY SA 3.0

Skjære

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skjære

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skjære, Pica pica, er en fugleart i kråkefamilien. Den er rundt 50 centimeter lang, hvorav stjerten utgjør 20 til 30 centimeter. Den svart-hvite drakten og den svært lange stjerten med grønn metallglans gjør skjæra umiskjennelig. Også i flukt er den karakteristisk med sine raske vingeslag avløst av korte glideflukter.

Faktaboks

Også kjent som

Pica pica, skjør, skjor, skattu, tunfugl

Skjæra er blant våre mest intelligente fugler og har som eneste fugl bestått speiltesten. Den forstår at det er seg selv den ser i speilet.

Skjæra hekker i hele Norge og har sterk tilknytning til bebyggelse. Hvert år bygger paret et stort og rundt kvistreir med en eller to innganger fra siden, vanligvis i et tre. I april–mai legges seks til åtte blekgrønne egg med grønnbrune flekker. Hunnen ruger vanligvis alene i 17-18 døgn og blir matet av hannen. Ungene forlater reiret etter vel tre uker.

Skjære er en standfugl som finnes over hele landet, i stor grad nær menneskelig bosetting, trolig som en beskyttelse mot eggrøvere som blant annet kråker.

Utbredelse

Skjæra er utbredt over hele Europa med unntak av Island, til Øst-Asia og i Nord-Afrika. Arten er fordelt på ti underarter. Norsk ornitologisk forening har beregnet at det hekker mellom 100 000 og 200 000 par i Norge.

Utseende

Kjønnene er like, men hannen er gjennomgående rundt ti prosent større enn hunnen. Ungfuglene ligner de gamle, men stjerten er kortere, metallglansen mangler og halsen virker tynnere. Fjær slites og må skiftes ut, dette kalles fjærfelling eller myting. De voksne skjærene starter fjærskiftet ut på sommeren etter hvert som ungene finner mat selv. Fellingen kan skje så raskt at fuglene får nakne parter på hode og hals. De ser lite pene ut rundt slutten av juli, men i slutten av september har skjærene ny og fin drakt som skal holde til neste sommer. Ungene skifter alle kroppsfjærene allerede den første sommeren/høsten, fra midt i juli til ut i oktober. Dette første skiftet omfatter aldri vinge- eller stjertfjær. Først når ungene er ett år gamle skiftes alle fjærene.

Vandringer

Skjæra er en standfugl som er svært stedbunden. Selv lengst nord i Finnmark holder den stand vinterstid.

Låt

Som oftest ytrer skjærene hese, skrattende og lite musikalske lyder. Lokketonen er skvatrende sjakk sjakk sjakk, mens varslingen består av raske og stakkato serier av tsje-tsje-tsje… Når de oppdager nærgående katter, er lyden svært intense serier av tsche-tsche-tsje-tsje. Sangen er en lavmælt, litt kvitrende gnissing, som høres selv på kalde vinterdager. Også pludresang synges av paret når de koser i lag.

Forplantning

Skjæra er monogam, og paret holder sammen gjennom hele hekkesesongen, enkelte i flere år. Rundt en tredel skiller lag hvert år.

Reir

Paret bygger et overbygd, stort og rundt kvistreir med en eller to innganger fra siden, som oftest i et tre. Når reiret ikke bygges i et tre, kan det også plasseres i en stor busk, under et husmøne, i høyspentstolper eller lignende. Skjæra er eneste kråkefugl som bygger tak over selve reirskåla. Reirbyggingen starter gjerne i siste halvdel av februar, og det tar rundt 40 dager fra første kvist til reiret er ferdig. Selve reirskåla består av jord, leire og strå og er fôret med fine rottrevler. Nytt reir bygges hvert år, ikke sjelden oppå gamlereiret.

Egg

Etter byggeperioden går det ti til elleve dager før eggleggingen starter. Den skjer ofte i slutten av april, avhengig av territoriets kvalitet. Den vanligste kullstørrelsen er sju egg, som utgjør rundt 30 prosent av hunnens vekt.

Ungene

Ungene klekkes nesten nakne og blinde. Øynene åpnes etter seks til åtte dager. Hunnen varmer ungene til de er et par uker gamle. Hannen bidrar ikke i dette, men mater hunnen når hun er i reiret.Ved klekking veier en unge under ti gram. Tre uker senere har dette økt til nær 200 gram, rundt 80 prosent av de voksnes vekt.

Ungene forlater reiret når de er rundt 45 dager gamle og leter da etter mat på bakken. De blir imidlertid uavhengige av foreldrene først når de er 70 til 80 dager gamle. Mange dør i denne perioden.

Territorier

Skjæra markerer territoriet sitt ved å sitte godt synlig i en tretopp, enten i selve reirtreet eller nært dette. På gode reirområder utkjempes det ofte kamper om reirplassene.

Nytt territorium kan enten skaffes ved å erstatte en fugl som har dødd (som oftest en hunn fordi hunner har større dødelighet enn hanner), ved å presse seg inn i grenseområdet mellom allerede etablerte territorier, eller ved skjæreting, det at flere ikke-hekkende fugler provoserer et territorielt par rett før eller under reirbygging. Selv om eierne forsvarer territoriet intenst, hender det at aggressive oppviglere går av med seieren. Blant disse ikke-hekkende fuglene er det de med høyest sosial rang som lykkes. Rundt en tredel av nyetableringene skjer som et resultat av skjæreting.

Fugler som ikke lykkes med å etablere seg, farter omkring i løse flokker. De fleste er ett år gamle, men også toåringer er blant disse ikke-hekkerne. Svært få ettåringer hekker, og nesten ingen får fram unger.

Næring

Skjæra er en alteter som spiser insekter, edderkopper, snegler, meitemark og mange andre virvelløse dyr, dessuten åtsler, matrester, egg og unger av småfugler. Skjærer er kjent for å trekke stærunger ut av fuglekasser. Sensommer og høst tas mange sorter bær og korn samt smågnagere og småfugler.

Små reirunger mates med fluer, sommerfugler og edderkopper, eldre unger får larver av stankelben, årevinger og biller.

Ufordøyde rester gulpes opp som rundt tre centimeter lange og vel én centimeter tykke gulaktige boller. I likhet med andre kråkefugler hamstrer skjæra mat. Den gjemmer matbitene på bakken i både gras og i snø.

Overlevelse og alder

Voksne individer har en årlig dødelighet på rundt 30 prosent, det vil si at gjennomsnittlig levealder etter de første kritiske månedene er rundt tre år. Av mer enn 10 000 skjærer som var ringmerket i Norge inntil 2016, er 5090 påvist senere. Av de 449 som ble funnet døde, var 54 prosent skutt. Andre var døde i feller, hadde satt seg fast i garn eller bærnot eller var blitt drept i trafikken.

Dødeligheten blant skjæreungene er høy de første månedene etter utflyging av reiret, og stort sett opplever bare hver femte ungfugl april året etter. Skjæra kan bli over 16 år, en tam fugl ble faktisk 20 år gammel. Eldste ringmerkete skjære i Norge ble 16 år og 11 måneder.

Intelligens

Kråkefuglene er blant våre mest intelligente fugler. De har spesielt stor forhjerne og kognitivt senter, senteret for intelligens og bevisste handlinger. Flere eksperimenter har vist at kråkefugler kan foreta vurderinger som krever høy intelligens. Et tegn på dette er speiltesten: et individ ser seg i et speil og forstår at det er seg selv det ser. Foruten skjære, har større aper, spekkhoggere og andre delfiner og elefanter bestått denne testen.

Tro og overtro

Det har vært knyttet mye overtro til skjærer. Å rive ned reiret fra tuntreet betydde ulykke. Hekser som var på vei til Blokksbergskjærtorsdag red ofte på skjærehaler i stedet for kosteskaft. Skjæra ble også betraktet som en god værprofet; en bråkete og skvatrende skjære betydde regn. Hvis en oppdaget fuglen fra høyre ble været godt, ble den oppdaget fra venstre ga det varsler om både storm og regn. Gikk skjæra i plogfurene eller på nyslått eng, ble det godt vær. Var den den første fuglen i juleneket, ble neste år et kleinår.

Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden, noen mente også at det hendte skjærtorsdag og at den hadde fått sitt navn etter det. Skjæra ble regnet for å være synsk og for å tilhøre huldra. Olsok var den hos huldra eller fanden, som beholdt de feteste. Man måtte ikke drepe skjæra eller ødelegge reiret; da hevnet den seg, og man ville miste lykken med buskapen. Skrek den nær huset, satt på taket, hakket i veggene eller lignende, varslet det fremmedfolk. Skrek den om natten, skulle det bli brann. Satt den på husdyr eller fulgte buskapen om morgenen, var det et dårlig tegn. Bygde den nytt reir, betydde det død. Skjæra var en sladrefugl; spiste man skjæreegg, eller var skjæra det første levende man så skjærtorsdag morgen, ville man bli sladderaktig. Skjæreegg er prikket; hvis en gravid spiste slike egg, ville barnet bli fregnet. Mange steder ble skjæra imidlertid ansett for å være en lykkefugl. Godt år ble det om den sparket i tørrhøyet eller i gjødselen på åkeren.

Jakt i Norge

Jakt på skjære er tillatt i hele landet fra 10. august til siste dag i februar.

Skjære, Pica pica.
Lisens: CC BY SA 3.0

Jakt på skjære er tillatt i hele landet fra 10. august til siste dag i februar.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Husby, Magne og Jørn Olsen Bøhmer (2017). Skjæreboka. ASK forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg