fanden

Fanden. Illustrasjon av Otto Sinding til Asbjørnsen og Moes eventyr Fanden i nøtta, fra slutten av 1870-årene. Professor Marcus J. Monrad er brukt som modell.

av . Begrenset gjenbruk

Fanden, dansk fanden, svensk fan (også norsk) er et annet ord for djevelen.

I middelalderen ble i alle de nordiske språk også brukt fenden og lignende former. Ordet er kanskje et lånord fra frisisk (gammel-frisisk fandiand, fristeren), men det kan også være utviklet av norrønt fjándi, fiende, brukt om djevelen, egentlig presens partisipp av fjá, hate.

Fanden forekommer i en mengde talemåter og eder, ofte felles for mange språk, for eksempel fanden er løs, etter Johannes' åpenbaring 20,7 og forestillingen om at han har vært bundet, Åp 20,3–4; fanden og hans oldemor (eller mor) eller fandens oldemor, kjent i tysk fra 1480, i dansk fra sent på 1500-tallet; male fanden på veggen (eldre også: over døra, slik blant annet hos Luther), som betyr å se altfor svart på noe.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg