Gulpeboller er ufordøyde matrester som hos noen fugler blir klumpet sammen og gulpet opp. Ved å undersøke dem kan man få informasjon om hva en fugl har spist, og ofte også hvilken fugleart gulpebollen kommer fra.
I større eller mindre grad klarer ikke fordøyelsesvæskene å oppløse alle byttedeler som fuglene har slukt, og når det meste av næringen er utnyttet, pakkes restene av knokler, hår og fjær og deler av hardskallede insekter og sjødyr, agner av korn med mer, sammen i klumper som så gulpes opp.
Gulpebollenes form, størrelse, konsistens og innhold kan svært ofte avsløre hvilken fugleart de kommer fra. Ugler og andre fugler har ofte bestemte sitteplasser hvor man kan finne hele samlinger av gulpeboller. De er en av hovedingrediensene ved oppbyggingen av rovfugltuene som finnes i visse områder på snaufjellet.
De viktigste fugler som lager gulpeboller er ugler, rovfugler, måkefugler, storkefugler og medlemmer av kråkefamilien. Rovfuglene produserer boller i mindre grad enn uglene fordi magesaftene hos disse bryter ned knokler og lignende meget mer effektivt.
En bolle fra uglearten hubro kan måle 3,5 × 12 cm og veie 75 gram. I uglebollene er de fleste knokler upåvirket av magesyrene, og innholdet av bollene egner seg derfor glimrende til å bestemme hvilke byttedyr ugla har spist. Slike analyser er hovedkilden til vår viten om uglenes ernæring.
Gulpeboller. Disse fire gulpebollene fra hubro er inntil 11 cm lange. Den ene er festet til et par lange vingefjær av kråke, som også hadde vært nedover spiserøret. Ved samme hubroreiret lå dessuten rester av en harelabb og en vinge av fjellvåk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.