gulpeboller

Gulpeboller. Disse fire gulpebollene fra hubro er inntil 11 cm lange. Den ene er festet til et par lange vingefjær av kråke, som også hadde vært nedover spiserøret. Ved samme hubroreiret lå dessuten rester av en harelabb og en vinge av fjellvåk.

Gulpeboller av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gulpeboller, ufordøyde matrester som hos fugler blir klumpet sammen og gulpet opp. I større eller mindre grad klarer ikke fordøyelsesvæskene å oppløse alle byttedeler som fuglene har slukt, og når det meste av næringen er utnyttet, pakkes restene av knokler, hår og fjær og deler av hardskallede insekter og sjødyr, agner av korn m.m., sammen i klumper som så gulpes opp. Gulpebollenes form, størrelse, konsistens og innhold kan svært ofte avsløre hvilken fugleart de kommer fra. Ugler og andre fugler har ofte bestemte sitteplasser hvor man kan finne hele samlinger av gulpeboller. De er en av hovedingrediensene ved oppbyggingen av rovfugltuene som finnes i visse områder på snaufjellet.

Faktaboks

Også kjent som
oppgulpboller

De viktigste fugler som lager gulpeboller er ugler, rovfugler, måkefugler, storkefugler og medlemmer av kråkefamilien. Rovfuglene produserer boller i mindre grad enn uglene fordi magesaftene hos disse bryter ned knokler o.l. meget mer effektivt. En bolle fra en hubro kan måle 3,5 × 12 cm og veie 75 gram. I uglebollene er de fleste knokler upåvirket av magesyrene, og innholdet av bollene egner seg derfor glimrende til å bestemme hvilke byttedyr ugla har spist. Slike analyser er hovedkilden til vår viten om uglenes ernæring.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg