Februar, årets annen måned, har sitt navn etter februa, redskaper brukt til renselse i forbindelsen med den romerske festen lupercalia som ble feiret 15. februar. Festen og denne måten å rense seg på er beskrevet i Ovids kalenderdikt Fasti (2.19-36, 267-474).

Ifølge overleveringen var det Numa Pompilius som føyde januar og februar til de opprinnelige 10 måneder som var blitt innført av Romulus, i det som var en månekalender. Ettersom februar var den sist tillagte måneden, fikk den et mindre antall dager enn de andre og ble nyttet til å skyte inn ekstra dager for å tilpasse kalenderen til solåret ved behov. Med Julius Caesars kalenderreform (senere justert til den gregorianske kalender) ble februar fast skuddårsmåned og har februar da 29 dager, ellers 28.

I den danske almanakk og i den norske til 1827 kalles den blidemåned, i den svenske, og fra 1828 i den norske, gjømåned.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.