årevinger, insektorden; de varierer i form og størrelse fra ca. 0,2–114 mm. Hodet er fritt bevegelig med store fasettøyne og bitemunn. Hos bier og humler er underkjeve og underleppe forlenget til et rør. Følere er av forskjellig form. Forkroppen er sterkt hvelvet, hos typiske årevinger har den to par klare vinger, hvorav de fremre er størst. Noen årevinger mangler vinger, hos andre er bare det ene kjønnet vinget, hos maur mangler arbeiderne vinger.

Forkropp og bakkropp er hos planteveps forbundet i hele bredden, hos de øvrige årevinger er de atskilt ved en innsnøring eller en tynn stilk (egentlig mellom 1. og 2. bakkroppsledd). Hunnen er oftest utstyrt med et kort eller langt leggerør, dette er hos broddveps omdannet til giftbrodd. Årevinger har fullstendig forvandling, partenogenese forekommer. Bladvepsenes larver har tydelig hode og vorteføtter som hos sommerfugllarver, de øvrige gruppenes larver er fotløse.

Årevingenes levevis er høyst forskjellig: rovdyr, pollenspisere, honningsugere, gallinsekter og parasitter. Hos bier, maur og stilkveps mates og pleies yngelen i større samfunn. Mange årevinger er nyttige blomsterbestøvere, snyltevepsene tilintetgjør skadeinsekter.

Ca. 115 000 arter er kjent i verden, derav 4000 i Norge, men trolig finnes det en stor mengde uoppdagede små parasittveps. Ordenen deles i to underordener, planteveps og stilkveps.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.