Honningbie

Nærbilde av en honningbie, som tilhører årevingene. Mennesker har drevet birøkt i minst 9000 år.

Honningbie
Av /Shutterstock.

Årevinger er en stor gruppe insekter med mer enn 4000 arter bare i Norge. Den omfatter velkjente insekter som maur, stikkeveps og humler, og husdyret honningbie.

Faktaboks

Også kjent som
vepser
Vitenskapelig navn
Hymenoptera

Andre grupper av årevinger som for eksempel darwinvepser og plantevepser er mindre kjente, til tross for at de omfatter svært mange arter både på verdensbasis og her i landet.

Årevingene utgjør en egen orden blant insektene, som også kalles veps.

Beskrivelse

Nepebladveps

Nepebladveps tilhører undergruppen planteveps.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Årevingene varierer i form og størrelsen kan være fra ca. 0,2 millimeter til hele 11,4 centimeter.

Hodet er fritt bevegelig med store fasettøyne og bitemunn. Hos bier og humler er underkjeve og underleppe forlenget til et rør. Følere er av forskjellig form. Forkroppen er sterkt hvelvet, hos typiske årevinger har den to par klare vinger, hvorav de fremre er størst. Noen årevinger mangler vinger, hos andre er bare det ene kjønnet vinget, hos maur mangler arbeiderne vinger.

Forkropp og bakkropp er hos planteveps forbundet i hele bredden, hos de øvrige årevinger er de atskilt ved en innsnøring eller en tynn stilk (egentlig mellom 1. og 2. bakkroppsledd). Hunnen er oftest utstyrt med et kort eller langt leggerør, dette er hos broddveps omdannet til giftbrodd.

Bladvepsenes larver har tydelig hode og vorteføtter som hos sommerfugllarver. De øvrige gruppenes larver er fotløse.

Levevis

trevepssnylter
Trevepssnylteren er en av mange arter av snylteveps som finnes i Norge.

Årevingenes levevis er høyst forskjellig: rovdyr, pollenspisere, honningsugere, gallvepser og parasitter. Hos bier, maur og stilkveps mates og pleies yngelen i større samfunn (sosiale insekter). Mange årevinger er nyttige blomsterbestøvere (pollinatorer). Snyltevepsene tilintetgjør skadeinsekter.

Årevinger har fullstendig forvandling. Partenogenese forekommer.

Arter og systematikk

Ca. 115 000 arter er kjent i verden, derav 4000 i Norge, men trolig finnes det en stor mengde uoppdagede små parasittveps. Ordenen deles i to underordener, planteveps og stilkveps.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

årevinger
Hymenoptera
Artsdatabanken-ID
99
GBIF-ID
1457

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg