Hardt vann, er vann som inneholder kalsium- og magnesiumioner med konsentrasjon over en viss grense. For kalsiumioner (Ca2+) er grensen 70 mg/L.

Hardt vann danner belegg av kalkstein, CaCO3(s), i  kaffetraktere, vaskemaskiner, dampstrykejern, varmtvannsbeholdere og lignende. Såpe skummer ikke i hardt vann.

Å fjerne hardheten kalles å bløtgjøre vannet.

Hardhet som skyldes kalsiumhydrogenkarbonat, Ca(HCO3)2, kan fjernes ved utfelling av karbonat ved koking:

Ca2+(aq) +  2HCO3(aq) → CaCO3(s)+ H2O(l) + CO2(g)

eller ved tilsetting av kalkvann:

2Ca2+(aq) +  2HCO3-(aq) + 2OH(aq) → 2CaCO3(s) + 2H2O(l)

Den permanente hardheten opptrer når kalsium og magnesium er knyttet til andre anioner enn hydrogenkarbonat, ofte sulfat. Utfelling av kalsiumkomponenten kan gjøres ved tilsetting av natriumkarbonat (soda) :

Ca2+(aq) + Na2CO3(s) → CaCO3(s) + 2Na+(aq)

En kombinasjon av kalkvann og sodaløsning kan derfor brukes til å bløtgjøre hardt vann.

Ved å la vannet passere gjennom en ionebytter vil både anioner og kationer i vannet skiftes ut. Noen oppvaskmaskiner og vaskemaskiner for bruk i strøk hvor vannet er hardt har innebygget ionebytter. Ionebytteren må først "lades" med natriumioner ved tilsetting av natriumklorid.

Vann kan også bløtgjøres ved destillasjon. Dette er særlig aktuelt ved bløtgjøring av meget hardt vann, og når det stilles spesielt store krav til vannets renhet.

Av andre metoder kan nevnes tilsetning av polyfosfater og organisk substituert fosforsyrling. Disse stoffene binder kalsium- og magnesiumionene i form av stabile, løselige kompleksforbindelser og på den måten gjør at ionene ikke er reaktive komponenter i løsningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.