Damp, vanlig betegnelse på en gass i likevekt med stoffer som er faste eller flytende ved vanlig trykk og temperatur.

Plasseres en væske i en lufttom beholder, vil væskemengden helt eller delvis dunste bort, fordampe, og beholderen vil fylles med damp fra væsken. Dampmengden i beholderen øker til væskemengden eventuelt er blitt borte eller hvis ikke alt fordamper, til dampen har nådd et visst trykk, metningstrykket. Metningstrykket er karakteristisk for hvert stoff. For alle stoffer øker metningstrykket sterkt med temperaturen.

Fordampningen skyldes at molekylene i væsken er i stadig bevegelse og av og til beveger seg slik at de trenger gjennom væskens overflate. De opptrer som molekyler i gassen over væsken. Men også i gassen er molekylene i livlig bevegelse, og stadig går derfor molekyler over fra gassen til væsken igjen. Når det går like mange molekyler fra væske til damp som fra damp til væske, er dampen mettet. Fordamper all væske i en beholder uten at dampen blir mettet, får man umettet damp. Man får også umettet damp ved å la en beholder som bare inneholder mettet damp, utvide seg, eller man kan varme opp mettet damp uten å føre til ny væske. Umettet damp kalles derfor også overhetet damp. Den kan gjøres mettet igjen ved sammentrykking eller avkjøling.

Ved sammentrykking følger umettet damp nær den vanlige gasslov (Boyle-Mariottes lov), som sier at produktet av trykk og volum for en gass er konstant når temperaturen holdes uforandret. Fortsetter man sammentrykkingen eller avkjølingen etter at dampen er mettet, går dampen delvis over til væske. Prosessen kalles kondensasjon.

I et lukket kar med ujevn temperatur vil dampens trykk være minst der hvor temperaturen er lavest. Damp strømmer derfor dit og kondenser ved den kaldeste vegg (Watts lov om den kalde vegg). Dette anvendes i dampmaskinens kondensator og ved destillasjon. Kondensasjonen foregår ved at det omkring uregelmessigheter eller urenheter (kondensasjonskjerner)  i dampen eller på veggene begynner å danne seg små dråper. Man får duggdannelse på veggene eller tåkedannelse i dampen.

Ren damp er klar, gjennomsiktig og oftest fargeløs. Når f.eks. vanndampen blir grå og lett synlig over varme væsker og i skyer, skyldes dette at den blir avkjølt så mye at det har dannet seg tett med små dråper i dampen. Den temperatur en damp under bestemt trykk må avkjøles til for å bli mettet, kalles duggpunktet. Hvis det ikke finnes egnede kondensasjonskjerner i dampen eller på veggene, kan den avkjøles langt under duggpunktet før den begynner å kondensere. Den kalles da underkjølt eller overmettet. Metningstrykket av en damp er uavhengig av om det er andre gasser til stede over væsken, og dampens trykk vil addere seg til trykket av de andre gasser i overensstemmelse med Daltons lov.

Heves temperaturen til en damp over en viss temperatur, den kritiske temperatur, vil dampen ikke kunne kondenseres uansett hvor mye den trykkes sammen. Stoffet kan da bare eksistere i ren gassfase. Kritisk temperatur for vann er 374 °C. Over denne temperatur kan vann bare eksistere som vanndamp, uansett trykket.

Også faste stoffer kan fordampe, men i de fleste tilfeller er dampens metningstrykk da så lavt at det ikke kan måles. I noen tilfeller kan dampen påvises ved at man kjenner lukt fra stoffet, og i enkelte tilfeller, særlig for stoffer med lavt smeltepunkt, kan dampens metningstrykk være målbart, og man kan se at stoffet dunster bort når det oppbevares i et åpent rom. Stoffet går da direkte fra fast form til gass, se sublimasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.