Tensider, samlenavn på overflateaktive stoffer. De er bygd opp av en hydrofob (vannavstøtende) hydrokarbonrest og en hydrofil (vanntiltrekkende) del og vil derfor nedsette vannets overflatespenning. Tensider kan være anioniske, kationiske, ikke-ioniske eller amfotære. De fremstilles av fett og petrokjemiske produkter og omfatter såpe og andre syntetiske overflateaktive stoffer.

De anioniske og ikke-ioniske tensider brukes fortrinnsvis som fukte- og vaskemidler. De kationiske brukes som tøymykner, ofte omtalt som mykgjører eller skyllemiddel, for å redusere statisk elektrisitet i tekstiler og som tilsetning til spesialrensemidler pga. sine bakteriedrepende egenskaper. Amfotære tensider er mye anvendt i hårsjampo.

Et tensid som er dårlig biologisk nedbrytbart, kalles hardt. Det gjelder f.eks. tetrapropylenbenzensulfonat. Det ble mye brukt i 1950-årene og forårsaket i perioder kraftig skumdannelse på elver og sjøer. I Vest-Tyskland kom det 1964 forbud mot bruk av vaskeråstoffer som ikke var minst 80 % biologisk nedbrytbare, og denne grensen er etter hvert innført i mange andre land enten gjennom lov eller ved frivillige ordninger. I en norsk forskrift fra 1993 vedrørende vaskemidler kreves det at den primære biologiske nedbrytningen skal være 90 %. Statens Forurensningstilsyn kan gripe inn overfor dårlige produkter gjennom Produktkontrolloven. Se vaskemidler.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.