Tensider, samlenavn på overflateaktive stoffer. De er bygd opp av en hydrofob (vannavstøtende) hydrokarbonrest og en hydrofil (vanntiltrekkende) del og vil derfor nedsette vannets overflatespenning. Tensider kan være anioniske, kationiske, ikke-ioniske eller amfotære. De fremstilles av fett og petrokjemiske produkter og omfatter såpe og andre syntetiske overflateaktive stoffer.

Anioniske og ikke-ioniske tensider brukes fortrinnsvis som fukte- og vaskemidler. De kationiske brukes som tøymykner, ofte omtalt som mykgjører eller skyllemiddel, for å redusere statisk elektrisitet i tekstiler og som tilsetning til spesialrensemidler på grunn av sine bakteriedrepende egenskaper. Amfotære tensider er mye anvendt i hårsjampo.

Et tensid som er dårlig biologisk nedbrytbart, kalles hardt. Det gjelder for eksempel tetrapropylenbenzensulfonat. Dette stoffet ble mye brukt i 1950-årene og forårsaket i perioder kraftig skumdannelse på elver og sjøer.

I Vest-Tyskland kom det 1964 forbud mot bruk av vaskeråstoffer som ikke var minst 80 prosent biologisk nedbrytbare, og denne grensen er etter hvert innført i mange andre land enten gjennom lov eller ved frivillige ordninger. I en norsk forskrift fra 1993 vedrørende vaskemidler kreves det at den primære biologiske nedbrytningen skal være 90 prosent. Statens Forurensningstilsyn kan gripe inn overfor dårlige produkter gjennom produktkontrolloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.