Ein mykje brukt definisjon på omgrepet kultur er «dei verdiane, reglane, ideane og normene i eit samfunn som blir overteke frå førre generasjon, og som blir vidareført til den neste – ofte noko forandra». Kontakt med andre samfunn gjer at kulturen kan forandrast. Kulturen rundt julematen er eit typisk døme. Tradisjonar som opphavleg var knytt til eit bestemt geografisk område, har vandra og utvikla seg gjennom påverknad frå samfunnet, knytt til økonomi, politikk, ideologi, religion og sosiale forhold.
Pinnekjøttet har regionalt utspring på Vestlandet og kysten nordover til Trøndelag. Svineribbe har sterkast fotfeste i områda der det blir dyrka korn. Dette mønsteret er eit resultat av kanaliseringspolitikken som vart innført i norsk landbruk etter andre verdskrigen. Kanaliseringa innebar at grasbaserte næringar skulle leggjast til dei områda som hadde best forhold for grasproduksjon. Dette innebar at drøvtyggjarane i hovudsak skulle halde til i Nord-Noreg og på Vestlandet og dessutan i dalbygder og fjellbygder på Austlandet. Kornproduksjon og svinehald var konsentrert til flatbygdene på Austlandet og i Trøndelag.
Fersk juletorsk har opphavet sitt i område på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Lutefisk ser ut til å ha vorte brukt som julemat i heile landet, men tilbehøyret er regionalt fundert.
Regionalt funderte juletradisjonar hadde sterkare grenser for berre 50–60 år sidan. Forskjellane er meir utviska i dag, og det kjem av både kulturutveksling og enklare tilgang på ulike julerettar over heile landet. Likevel er det forskjellar, spesielt knytt til middagen på sjølve julaftan: Heile 76 prosent av vestlendingane et pinnekjøtt på julaftan, medan 14 prosent et svineribbe. På Austlandet er det motsett: 76 prosent av austlendingane et svineribbe på julaftan, og 14 prosent et pinnekjøtt. Austlendingane et likevel meir pinnekjøtt enn dette og set sauen på menyen ein annan dag i løpet av julehøgtida.
Tala for Nord-Noreg viser at 26 prosent har pinnekjøtt på julaftan, men heile 64 prosent et retten i samband med jula.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.