Det tørkede kjøttet bløtlegges før koking for å bløtgjøre fibrene og for å fjerne salt fra kjøttet. Hvor lenge kjøttet må bløtlegges, påvirkes av hvor salt det er, og hvordan det skal tilberedes etterpå. Å koke kjøttet i vann fjerner saltet fra kjøttet mer effektivt enn om man velger å dampe kjøttet.
Når ribbeina ikke kuttes, kommer pinnene tydelig fram i retten. Ved å legge kjøttet i en gryte med de lange ribbeina på plass, vil nettverket av pinner gjøre at kjøttet ikke kommer i direkte kontakt med grytebunnen.
Ved mer oppdelt pinnekjøtt vil plassering av kjøttet på et nettverk av bjørkepinner tillate at kjøttet dampes mer enn det kokes. Dette er en tilberedningsmetode som mange benytter i dag.
For å tilberede pinnekjøtt kreves ikke noe annet avansert ildsted enn ei gryte over åpen ild. Et slikt åpent ildsted har vært tilgjengelig siden tidenes morgen, men tradisjonen med pinnekjøtt ble likevel videreført etter komfyrens inntog. Det er også interessant å merke seg at kilder fra blant annet Hordaland og Sunnmøre viser til at pinnekjøtt også ble stekt direkte i glørne/gloa i det åpne ildstedet. I disse tilfellene var trepinnene fraværende, og pinnene det her snakkes om er uten tvil ribbeinspinnene. Det finnes også kilder som viser at kjøttet ble spiddet på trepinner (grillspidd) etter damping, og grillet (skjerpet) direkte i glørne .
Kommentarer (6)
skrev Bård Eskeland
skrev Bård Eskeland
svarte Marte Ericsson Ryste
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Guro Djupvik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.