Mølje er en betegnelse på flere nokså ulike retter. Felles for rettene er at de inneholder fettrik kraft. Dette kan være kraft fra koking av kjøtt eller fra koking av fiskelever. Det er gjerne knust flatbrød i rettene, men ikke alltid.

Kjøttmølje har i enkelte landsdeler særlig vært spist som julaftens middag. Den består av flatbrød, bløtt ut i kjøttkraft. Serveres gjerne med noe søtt, gjerne sirup eller tyttebærsyltetøy. Kjøttmølje kan også serveres som tilbehør til saltkjøtt og kålrotstappe, eller til lutefisk.

I Nord-Norge brukes betegnelsen mølje om kokt, fersk fisk med lever og rogn. Fisken er gjerne torsk eller sei. Det tyder på at leverfettets tilstedeværelse i retten er viktig for at den kan kalles mølje. Fiskelever kokes, og blandingen smaksettes gjerne med løk, eddik, salt og pepper. Fiskefettet serveres til kokt fisk, rogn og potet. Kokt gulrot er også aktuelt tilbehør.

Kjøttmøljas historie som julemat er knyttet til katolsk tid, da det var faste i adventstiden. Det var ikke tillatt å spise annet enn fisk fram til første juledag. Første juledag ble fasten brutt, og kjøttmaten kom på bordet. Kjøttet ble kokt på julaften, og flatbrød med kjøttkraft kunne tillates som egen rett på julaften. Det er fortsatt tradisjon i enkelte regioner å spise kjøttmølje på julaften.

Det finnes også andre varianter av mølje, der flatbrød brytes og bløtes. For eksempel finnes det tradisjoner der flatbrødet bløtes i en brunostbasert saus/duppe, gjerne tilsatt smør.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.