kremasjon

En moderne kremasjon vil si at at et lik blir brent til aske i et krematorium. Bestemmelser om kremasjon er gitt i lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd av 7. juni 1996. Har avdøde ikke tatt beslutning om kremasjon, kan de etterlatte treffe slik avgjørelse, dersom de vet at det ikke er i strid mot avdødes ønske eller religiøse overbevisning. Urnen med aske skal som hovedregel settes ned på offentlig kirkegård eller på en gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Fylkesmannen kan gi tillatelse til anlegging av privat gravplass eller til at asken spres for vinden.

Faktaboks

uttale:
kremasjˈon
etymologi:
av latin ‘brenne’

Det var 40 krematorier i Norge i 2005. De fleste anleggene ligger i tilknytning til eller i byer og større tettsteder på Øst-, Sør- og Vestlandet samt i Trøndelag. Oslo, Bergen, Trondheim og Fredrikstad har to krematorier i hver by. Antall kremasjoner har de siste 10–12 årene ligget mellom 10 000 og 14 000 i året. Moderne kremering foregår i kremasjonsovner som oppvarmes til 1000 °C. En aske av sølvgrå farge blir igjen etter forbrenningen.

I 1898 fikk Norge en lov som tillot kremasjon, og det første krematoriumet ble åpnet i Bergen 1907. Norsk Kremasjons Forening, stiftet i 1889, arbeider for kremasjonssaken.

Historikk

Her graver arkeologene ved Vitenskapsmuseet (NTNU) frem en romersk bronsekjel som var brukt som en urne. De brente beina i kjelen er datert til ca. 150-300 evt. De var pakket inn i never. Funnet ble gjort i 2019.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

I mange kulturer har det vært og er fortsatt vanlig praksis å brenne likene på bål. I Norge ble det slutt med å brenne likene da kristendommen vant frem. Opp gjennom tidene varierte gravskikkene en god del. I yngre bronsealder skjedde det et skifte fra ubrent gravlegging til kremasjon, en gravskikk som fortsatte inn i førromersk jernalder (som varte ca. 500 år før begynnelsen av vår tidsregning). Fra romertiden (0-400 evt.) finner vi både branngraver og ubrente graver. Ubrent gravlegging ble vanlig i kyststrøkene fra Vestfold til Trøndelag i folkevandringstiden (400-550 evt.). I merovingertiden (ca. 550-800 evt.) var både ubrente graver og kremasjonsbegravelser vanlige over store deler av landet. Slik var det også i vikingtiden (800-1050 evt.).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Solberg, Bergljot (2005). Gravskikk. Norsk arkeologisk leksikon. Pax Forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg