dødsritualer - hinduismen

Tegning fra 1800-tallet. Den døde bæres i prosesjon til kremeringsstedet.
av /Wellcome Collection. CC BY 4.0
Indias tidligere statsminister Atal Bihari Vajpayee blir kremert i New Delhi i august 2018 med blant andre president Ramnath Kovind og statsminister Narendra Modi til stede i hvite sørgeklær.
av /Hindustan Times/Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Dødsritualet i hinduismen kalles det siste offer (antyeshti) og er et kremasjonsritual. Den døde skal helst kremeres samme dag fordi den døde kroppen regnes som uren. Familien til avdøde er også urene inntil kremasjonsritualet er avsluttet. Den eldste sønnen, og noen ganger andre mannlige nære familiemedlemmer, barberer seg og klipper håret, faster og tar på seg hvite klær. De hvite klærne symboliserer sorg. Formålet med likbrenningen er å gi kroppen en verdig avslutning og å befri sjelen fra menneskekroppen.

Mange hinduer tenker at sjelen blir en ånd kalt preta som etter kremeringen av kroppen er på vei til forfedrenes verden. Det ofres små risklumper, pindaer, i ti dager på rad etter kremeringen for å hjelpe den avdøde dit. Andre hinduer tror at sjelen blir reinkarnert direkte og tar ny fødsel. Sønnen sørger formelt i et år, og på ettårsdagen ofres også risklumper til den avdøde, i et ritual kalt shraddha. Etter opphold i forfedreverden blir den avdøde gjenfødt i en ny kropp. Disse ritualene skal hjelpe den avdøde å komme videre til en ny gjenfødelse. De hjelper også de gjenlevende til å takle sorgen og ritualet gjenoppretter den sosiale orden.

Døden i hinduismen er ikke en tilstand. Det er bare kroppen som er død. Den avdødes sjel lever fremdeles, men i en usynlig finmateriekropp. Sjelen og dens finmateriekropp blir gjenfødt i en ny grovmateriekropp. Dette forsetter til sjelen oppnår moksha, endelig løsrivelse fra gjenfødsel.

Mange hinduer tror at den avdødes sjel helst vil forbli hos sin tidligere familie, og en viktig funksjon med dødsritualene er å få sjelen til å forlate verden og dra avgårde til forfedrenes verden slik at den ikke blir et spøkelse. Slike spøkelser lager problemer, og hvis flere uhell skjer etter hverandre, kan et plagsomt spøkelse være forklaringen. Særlig de som er blitt urettferdig behandlet kan bli igjen som spøkelser og lage problemer.

Asken og beinrestene fra kremeringen skal legges i rennende vann, helst i elven Ganges. Men alle elver kan bli en Ganges ved at litt vann fra Ganges helles i den. Mange hinduer i Norge oppbevarer asken hjemme til neste gang de drar på ferie til Sør-Asia. Der legger de asken i en elv, noen ganger i Ganges.

Hellige personer kremeres ikke. Da de ble asketer hadde dødsritualet allerede blitt gjennomført for dem. Hellige personer legges i graver, kalt samadhisthanaer, der minnet om dem æres av disipler og tilbedere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg