NaCl, trivialnavn koksalt, havsalt eller bare salt, den mest utbredte forbindelse til natrium og klor og består av natriumioner og klorioner.

All fast natriumklorid på jorden har kommet fra havet, og natriumklorid (koksalt) kan fremstilles ved inndamping av havvann. Store mengder finnes som steinsalt, halitt, i mektige saltleier blant annet i Tyskland (Strassfurt), Polen (Wieliczka), Østerrike (Salzkammergut), Frankrike, Spania, Russland (Ural–Emba-området) og USA. Disse saltleiene er for oppstått ved at havvann i tidlige geologiske perioder er blitt avsperret hvoretter vannet har fordampet.

Natriumklorid utgjør hovedmengden av de faste stoffer som er løst i havvann, rundt 2,7 prosent. Dessuten finnes saltsjøer og mineralkilder som inneholder betydelige mengder natriumklorid. Dødehavet og Salt Lake i Utah er temmelig konsentrerte natriumkloridløsninger.

Utvinningen av natriumklorid fra de naturlige forekomster skjer hovedsakelig etter tre forskjellige metoder:

  • Ved gruvemessig brytning av steinsalt.
  • Ved løsning av steinsalt og inndamping av løsningene
  • Ved inndamping eller frysing av hav- og sjøvann.

Renheten varierer etter lokaliteten, og kan gå helt opp i 99,5 prosent natriumklorid.

Det egentlige koksalt blir fremstilt ved inndamping av saltløsninger. Disse saltløsningene kan enten være naturlig forekommende, eller de blir fremstilt ved at det løses så mye steinsalt i dem eller i vann at løsningen blir mettet. Inndampingen foregår i store åpne, flate jernpanner. Det saltet som fås, kalles også spisesalt eller bordsalt og inneholder ca. 98 prosent natriumklorid. Resten er små mengder kalsium- og magnesiumsalter, samt vann. For å utvinne natriumklorid av havvann, blir havvannet i land med varmt og tørt klima (Frankrike, Italia, Spania, Ukraina, California) ledet inn i grunne bassenger der vannet fordamper i den sterke solvarmen. I kalde land lar man havvann delvis fryse. Vannet skiller seg ut som is, og konsentrerte restløsningen blir dampet inn. Se også salt (utvinning).

Kjemisk rent natriumklorid lar seg ikke fremstille ved omkrystallisasjon fra vann fordi løseligheten er tilnærmet den samme i kaldt og varmt vann. Ved 20 °C løser 100 gram vann 36,0 gram natriumklorid, ved 100 °C 39,8 gram. Man leder derfor hydrogenklorid inn i en mettet løsning av natriumklorid. Derved blir natriumkloridets løselighetsprodukt overskredet, og rent natriumklorid faller ut.

Natriumklorid krystalliserer uten hydratvann i fargeløse, gjennomsiktige terninger eller oktaedre. Natriumklorid har smeltepunkt 801 °C og kokepunkt 1440 °C. Krystallstrukturen er kubisk og karakterisert ved at hvert natriumion er omgitt oktaedrisk av seks klorioner, og hvert klorion på samme måte av 6 natriumioner.

Rent natriumklorid er ikke hygroskopisk. At alminnelig salt ofte klumper seg i fuktig luft, kommer av at det inneholder små mengder hygroskopiske magnesiumsalter. Natriumkloridkrystaller som er fremstilt ved inndamping, inneholder ofte små mengder vann. Ved oppvarming fordamper vannet og sprenger derved krystallene med en knitrende lyd.

Natriumklorid har stor teknisk betydning. Det brukes enten direkte eller indirekte som utgangsprodukt for fremstilling av nesten alle andre natriumforbindelser (soda, natriumhydroksid, natriumsulfat, boraks, vannglass, med fler) og tallrike andre viktige stoffer som natrium, saltsyre og klor. Natriumklorid brukes videre til fremstilling av glass, til glasering av leirvarer, til utsalting av såper, ved fremstilling av fargestoffer, for å lage kuldeblandinger, for å tine snø og is, til konservering av næringsmidler, med mer. Store énkrystaller av steinsalt blir brukt til å lage optiske linser og prismer fordi natriumklorid absorberer de langbølgede infrarøde stråler mindre sterkt enn alminnelig glass.

I dyre- og menneskeorganismen finnes det betydelige mengder natriumklorid løst som natriumioner og klorioner. Konsentrasjonen i blodplasma og i vevsvæske er høyere enn av andre ioner.

Konsentrasjonen av natriumioner inne i celler er vanligvis betydelig lavere enn den er i vevsvæsken og blodplasmaet utenfor cellene. Natriumkloridets to ioner er viktige i forbindelse med mange av de mekanismer og prosesser som virker i organismen. For eksempel er nerve- og muskelcellenes virksomhet i stor grad knyttet til den forskjellige konsentrasjon av natriumioner inne i og utenfor cellene, og til passasjen av natriumioner gjennom cellemembranen. Klorioner er viktige blant annet for produksjon av saltsyre i magesekkens kjertler.

I vanlig sammensatt kost og under ordinære livsforhold vil det tilføres organismen nok natriumklorid gjennom kosten. Med mye salt i kosten kan det bli tilført mer natriumklorid per dag enn hva mange mener er godt for helsen. Blant annet er det atskillig salt i mye ferdigmat. Det anbefales at daglig inntak gradvis reduseres fra dagens inntak (2015) på ca. 10 gram til 5 gram natriumklorid. Helsedirektoratet har vedtatt en tiltaksplan 2014-18 for reduksjon av saltinntaket i den norske befolkningen. Tilsvarende tiltaksplaner er innført i EU.

Ved noen sykdomstilstander, for eksempel høyt blodtrykk, blir pasienter anbefalt en kost med lavt saltinnhold.

Nyrene har en uttalt evne til å variere utskillelsen av natriumklorid, slik at den tilpasses tilførselen. Abnormt stort tap av natriumklorid kan finne sted ved for eksempel store forbrenninger. Ved langvarig og sterk svetting, for eksempel ved tungt kroppsarbeid i varme omgivelser, mistes også betydelige mengder natriumklorid, og da gjennom svetten. Under slike forhold kan det bli nødvendig å tilføre ikke bare vann, men også ekstra mengder natriumklorid, for at ikke organismens natriumkloridinnhold skal reduseres for sterkt. En eventuell sterk natriumkloridreduksjon kan gi symptomer som svimmelhet, slapphet og eventuelt blodtrykksfall og muskelkramper.

Såkalt fysiologisk koksaltløsning eller fysiologisk saltvann er en løsning av 9 gram natriumklorid i 1000 gram vann. Denne løsningen, som blant annet har omtrent det samme osmotiske trykk som blodplasma og vevsvæske, brukes mye i biologien og medisinen, blant annet for å tilføre vann og salt i riktig forhold direkte inn i blodåresystemet hos pasienter som trenger væske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.